SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Kakelinna har kommet = det er sa varmt at vi dropper shortsen ombord. I kveld er vi invitert til nyttarsfeiring med den lokale noblessen og andre seilere pa yachtklubben. Godt nytt ar! @

Langt innover Amazonasfloden - fifty shades...

Guttedrømmen var å padle Amazonas. Det er mulig å seile minst 1000 nm innover Amazonas, men det er neppe å anbefale da regntiden er foran oss og det flyter mye på vannet i denne enorme floden. Likevel skal vi dit, men sannsynligvis med fly,  og så få til utflukter på floden når vi har kommet langt inn. Vi har startet letingen etter flybilletter og forslag til turer, men det tar tid da vi ennå ikke har fått nett ombord og er avhengig av å finne restauranter med nett. Om vi lar båten ligge i Natal eller seiler til Fortaleza eller ennå lengre til Belem før vi drar inn i Amazonas, vet vi ikke ennå. Uansett tenker vi seile innom disse havnene før vi drar til fransk Guyana og Surinam. V har m.a.o. (sannsynligvis) foreløpig droppet turen sydover til Patagonia og Kapp Horn - Antarktis, men det byr seg nye muligheter. Erfaringen med å være fire ombord på lange strekk var også meget god - så vi kvier oss nok litt for bare å være to. Legger vi turen nordover mot Panama får vi kanskje med oss Carribien også - og på denne ruten har vi ikke lenger strekk enn maks en uke om gangen - og det går fint med to. Seilvind og strøm nordover er god - og snittfarten kommer til å bli bra.
Seilteknisk:
Bortsett fra noen få dager med fulle seil eller bare full genoa har vi seilt med 3 rev i storen og delvis innrullet fokk hele tida. Da er båten stabil - og vi har null problemer med kraftige squalls på natten. Likevel har snittfarten vært godt over 6 knop hele veien. Stillebeltet var heller ikke veldig problematisk - riktignok fikk vi en del motstrøm, men værmeldinger fra Thore og Finn Roger har hjulpet oss til å finne rett kryssingspunkt og overfarten har vært uproblematisk. Vi håper det fortsetter slik og tar gjerne flere væroppdateringer på sms når vi er i gang igjen, gutta ;-)

Dagligliv:
Foreløpig kooler vi'n  i Natal - har vasket båt en dag og fått vasket klær et par andre dager. Snart skal vi rydde soverommet også - der vi har lagret masse for å få plass til gutta boys som seilte med oss fra Cap Verde. Vi nyter roen og det å sove i en seng som er tilnærmet er horisontal.

Bøker:
Det er ikke så mye som haster - i dag lese Per en hel bok før frokost:  Hemingway - Mannen og havet. Synd jeg ikke leste den før vi begynte fiske - da hadde vi miligens fått opp flere av de STORE som vi mistet. Boka bør leses av alle fiskeinteresserte, men er også god litteratur for dere andre ;-) (Han fikk vel Nobelprisen i litteratur etter denne utgivelsen)

Etter vi drog leste vi i nettaviser om verdens mest solgte bok / bøker for tida: Fifty shades of Gray. Det skulle visst være en temmelig vovet sak - moderne husmorporno;-) "Noen av oss" hadde lyst til å lese boka - og vi fikk Carl Erik til å ta den med til Kanariøyene - det viste seg da å være 2 bind og et tredje skulle komme snart...  Bøkene ble ikke ulest og da Finn-Hugo skulle mønstre på i Cap Verde hadde han bla fått ønske om å få med seg bind 3.
Finn-Hugo er en belest og lærd mann som ofte frekventerer bokhand ler, men denne gang valgte han en bokhandel langt utenfor sitt vanlige handleområde... "lDette var litt flaut...." Han tok mot til seg og spurte etter boken som var kommet i handelen et par dager tidligere.... "Bak disken stod en unge jente i tyveårene - hun spurte om hun skulle pakke den inn - jeg svarte nei og gikk ut etter å ha betalt. Hun så rart på meg... Deretter snudde jeg og gikk inn igjen og lurte på om jeg kunne få en byttelapp"

Det kommer ingen bokomtale på denne siden, men det har rent mye vann i havet siden Agnar Mykles bok "Sangen om den røde rubin" ble forbudt på 50-tallet
;-)

PS
Finn-Hugo: Jeg tro bare du fikk med deg de to første bindene når du reiste tilbake i går. - vi kan sende deg den tredje.

Det kan være farlig i Brasil, men vi sikrer oss

Sannhet eller myte? For de fleste og på de fleste steder er det ikke farlig. Vår inngjerdede og bevoktede havn ligger i et område som visstnok ikke er av der tryggeste - det ble vi påminnet om i dag.
Vi fikk skyss til byen av en kunde på marinaen vi ligger. Han satte oss av i byens sentrum - hvor vi gikk gatelangs i noen timer på 2.juledag Tenkte å spasere ned til strandpromenaden som ligger sør for ankringsplassen vår. Etter en stund var vi omtrent tilbake til utgangspunktet. Havna vår var bare et kvartal unna - vi spurte om veien til stranda. Fikk da beskjed om at området vi gikk i var farlig og at risikoen for ran var stor. Vi valgte ta en buss selv om det var lyse dagen og en spasertur hadde vært både sunt og nødvendig etter 2 uker i båt. Deretter tok vi en drosje. Kom hjem m taxi etter det var mørkt. Spiste middag på den hyggelige yacht- klubben og så kom hun som serverte og sa at hun måtte gå kl 2100 for å få en buss gjennom området utenfor - fordi det var farlig å gå der... Natten før hadde Micke og Finn-Hugo hatt en sen kveld på byen - de var ikke tilbake i båten før 0430 - da hadde de spasert gjennom det samme området. Når en fattig lokal servitrise ikke tør spasere der - bør kanskje vi som er rike, i brasiliansk målestokk - være ennå mer forsiktige... Vi tar drosje fra nå av! Igjen tenker jeg på at farene på havet er langt mindre enn de på land! 

Natal var en spennende by - en blanding av Afrika og Europa. Mange salgsvogner for mat og diverse - ala Thailand og et yrende folkeliv. Gatebarn var det også - og vakre  kvinner var nok ikke alltid like "uskyldsrene" som det kunne se ut til. 
I kveld har vi tatt farvel med Micke som drar videre til Rio for å feire nyttår med venner der. I morgen er siste dag med Finn-Hugo før han drar til Norge for å feire nytt år. Vi planlegger en tur til den søndre delen av Natal i morgen - kanskje klarer vi skaffe internett ombord slik at vi kan skype m familie hjemme. Vi gleder oss til å høre hvordan de minste i familien opplevde jula - "en skulle vøri fire år i romjul'n" og vi skulle gjerne vært der og opplevd det sammen med dem.

Det beste er å være underveis!

Det er best å være underveis. Det er godt å komme til havn. - særlig etter en atlanterhavskryssing. Da kan man sove hele natten, drikke vin, ikke hele tiden... Og heller ikke hele tiden måtte sjekke hva som kan gå galt, før det går galt osv

Likevel er det best å være underveis - kjenne hvordan vinden hele tiden fører deg framover - det er bare fantastisk og kjenne hvordan 11 tonn beveger seg over havflaten, gjennom bølgene i mer enn 6 knop selv med 3 rev i storseilet  og halv fokk - over et osean.. Se stjernehimmelen over seg bedre og klarere enn noensinne. Se og høre delfiner leke seg foran og rundt båten med en presisjon og grasiøsitet man tidligere ikke trodde var mulig. Å kjenne at man er underveis uten å måtte tenke på om det er på mandag eller fredag neste mål er nådd. Uten å måtte tenke på vanskelige innseilinger om natten, om det er plass i havna eller om det er langt til vann eller mat. Om båten fortsatt ligger trygt selv om vinden skifter eller når tidevannet snur.
Når man er underveis - og ikke har en ankomstdato,  flyter tiden, roen senker seg og ikke noe annet enn nuet blir viktig. Det er å være her og nå - tilstede i eget liv - og ikke utenfor en selv og inn i neste møte - neste utfordring...

Ombord har vi alt vi trenger til enhver tid - i lang tid. Det er først når vi er i havn vi føler at vi trenger mer - internett, ferdiglaget mat, klesvask, flere duppedingser ....
Ombord har vi ALT - ikke minst friheten, særlig på lange strekk når det eneste som må planlegges fra dag til dag er middagsmenyen.

En blir liten på havet, men verden blir også liten. Det er kort fra Skandinavia til Afrika - og ennå kortere til Syd-Amerika.
Når man har funnet passaten er det bare en lek - når stillebeltet har funnet deg er det ikke like lekent, men likevel bare nye utfordringer som man er forberedt på og har trent på de siste 3 årene.
Det er med et visst vemod vi seilte inn til Natal i Brasil. Når vi seilte inn under broen over Rio xxxz til Iateclub Natal var det på en måte over.... ikke bare seilfellesskapet med Finn-Hugo og Micke, men vi var i mål - hadde krysset et osean eller nesten to, men så???? Nå er det er "bare" Stillehavet og Det indiske hav igjen - så er det slutt - det som nettopp har begynt.. ;-)


Jula
Vi hadde på forhånd mottatt en generøs gave fra gode venner i Norge - en magnumflaske med ekte champagne av god kvalitet - den skulle drikkes når Atlanteren var krysset. Vi fant ikke noe grunn til å sprette den 25.12 kl 0800 da vi ankom Natal i Brasil - det var ikke noe å feire. Et gravøl hadde passet bedre - for en flott tur med flott mannskap og ingen uhell som ikke  lot seg løse på 10 min. Det var egentlig vemodig å ankre opp - etter stort sett å ha beveget seg på 3-4000m dyp.

Champagnen kom seinere - som en sundowner før man gikk i gang med helstøpt julemiddag - en dag på etterskudd. Det ble forøvrig den beste pinnekjøttmiddagen vi noensinne har spist - tilberedt 1 time i trykkoker - det er virkelig måten å gjøre det på!

Cockpit var pyntet med julestas og Julemusikk tonet fra høyttalerne. Tvers over den palmekledte bukta vi ligger i lyste et stort juletre med et stort kors i toppen, og den store motorveibrua vi hadde seilt under var også opplyst. Noen 100 m bortenfor oss lå skoleskipet Sørlandet. De kom fra Sengal og skulle videre til Rio og så til Sör Afrika.
Det ble virkelig norsk jul på oss i Brasil selv om vi ikke lykkes med å få kontakt med alle hjemme over satelitt.

Selv nå vet vi ikke om turen går
Sydover eller Nordover etter Natal, men at vi snart er underveis igjen er sikkert.

Møte med Kong Neptun!

Møte med kong Neptun!

Alle som krysser ekvator første gangen får et møte med kong Neptun. Oda var intet unntak. Rett før kryssingen ble mannskapet purret ut på dekk av en arg Kong Neptun. Micke ble beordret i båtsmannsstolen og heist opp i targaen, Finn- Hugo ble stripset fast i targaen med hendene over hodet og Elisabeth stripset i knestående til pushpit. Kapteinen var allerede tatt til fange av Kong Neptun og var i husarrest i aktercabin sammen med Neptuns syv vakre havfruer. Han viste seg overhode ikke på dekk under hele seansen. En etter en måtte mannskapet høytidelig avgi følgende ed: 
"Framfor Kong Neptun, havets konge lover jeg:
- alltid adlyde min kaptein
- alltid ta vare på mine skipskamerater og mitt skip
- aldri trosse Kong Neptun når han er i harnisk og vind, vann og bølger reiser seg mot meg
- alltid reve i tide og vise godt sjømannskap
SO HELP ME NEPTUN
LE VENT EST LIBRE"

Ikke alle framførte teksten ordrett og ble umiddelbart straffet med kjøleskapkaldt vann i buksa - Micke fikk endog ei hel bøtte. Neptun hadde også med seg en trakt og en flaske ildvann som nå hadde passert ekvator 3 ganger. Det var rause porsjoner som måtte svelges unnå - og minstemann var nok den som hadde det største problemet med det helnorske ildvannet. Finn-Hugo derimot håndterte dobbel dose med en viss verdighetglans, men fikk etter hvert en byråkratisk og udepartemental stil...
Kong Neptun hadde også med seg et halvråttent sverdfiskhode, som alle skulle tungekysse (ikke enkelt når sverdet er særdeles langt), men dette momentet ble uteglemt da vinden plutselig tok fatt i kongens manus...

Equator ble krysset på 29 grader 43 minutter vest den 20.12.2012 UTC 05:30 og mannskapet regnes nå for fullbefarne sjømenn klare for både Drakepassasje  og runding av Kapp Horn....

Det blir julaften i rom sjø.

 

 

Mye skjedd siden siste ordentlige blogginnlegg – kommer tilbake til det når vi ligger i en havn med internett.

Er på Fernando de Noronha etter å ha krysset atlanteren og ekvator. Vi klarer det meste, men ikke å få ut penger i de lokale minibanker. Resultatet er null penger – etter at havneavgift er betalt og prutet til det minimale – så vi bestemte oss i går kveld for å gå til Natal – ca 40 timers seiling med ankomst om morgenen 1. juledag. Vi reiser kl 1500 lokal tid i dag lille julaften. Det blir m.a.o. julaften i rom sjø  

Vi tar det hele med et oppgitt smil, og har truffet mange hyggelige mennesker som har forsøkt hjelpe oss. Alt ordner seg for snille barn, men ikke julaften på Fernando de Noronha.

 

Uansett det blir pinnekjøtt og juleknask på oss også – samtidig lengter vi nok litt spesielt hjem på en dag som dette...

 

Til værprofetene våre:
Vi trenger værmeldinger fram til og med 1. juledag  - så kan dere ta fortjent juleferie

 

Julehilsen til dere alle fra

Elisabeth og Per

Finn-Hugo og Micke

 

 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

BRASIL Lat-3deg40'16" Lon-32deg18'0" 22-Dec-2012 07:44:23 UTC http://map.iridium.com/m?lat=-03.671366&lon=-032.300166t

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

02:12.17s 031:24.82w UTC 1200 Vi bremser pa farta for aa ankomme Brasil i morgen tidlig (22.12) Nylig dusjet i tidenes squall. Happy ship = stor klem til dere.@

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

00:00.00s 029:42.8w Vi har passert ekvator! En liten sermoni pa dekk kl. 06.30 norsk tid ved passeringen. 7 knop og tropenatt

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

nydelig vaer flott seilvind Peters Rock tvers styrbord na. Dap gjennomfort nar vi gikk inn i 0 gr N

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

01:22.4n 028:47.5w Silkefore fulle seil. Neptun venter lenger syd. Varmt og steke bacon

Dag 7 - Stillebeltet og stillebeltet

Status mandag 17.12 kl 1930 UTC

04:31.26n

028:31.54w

Kurs 180

Fart 6.6 kn (for motor pga lading for øyeblikket)

Vind 12,5 kn

Retning 129 grad magn  - (misvisning 16,1 west)

 

Avastander i kveld:

Til ekvator 272 mil

Til Fernando de Norohna ytterligere 332 nm

Til Natal ytterligere 207 nm

 

 

 

 

Vi fryktet vindstille i the doldrums. Det har vi foreløpig ikke fått – derimot har vi fått noen skikkelige squall som vi stort sett har navigert utenom.  Vi ser de tydelig på radar om natta og lett om dagen for bare øyet.  Det siste squallet vi møtte i ettermiddag nyttet det imidlertid ikke å komme utenom – det var for stort og for en kort stund åpnet himmelen seg og vasket båten. 42 knops vind på det meste, men det gjør jo ikke så mye så lenge vi kun hadde oppe et tredjerev i storseilet. Stort sett har vi rundt 25 knop som er flott seilvind og som gir god fart, men vi er inne i en strøm som gjør at vi mister opp mot 2 knop fart – og den vil nok vare til vi er over ekvator. (Til værgutta – vi er fullstendig klar over at vi kan få alskens vær i stillebeltet – ikke bare stille )

 

Fra posisjonen oppgitt over eller som du ser av blogen på mailasail med kart – har i nå bestemt oss for å gå rett syd til vi krysser ekvator på 28:30 w og deretter rett linje til øygruppen Fernando de Norohna og så rett til Natal.

(Dette som opplysninger til våre to værmenn. Vi ønsker nå gribfil hver annen dag for området herfra og helt til Natal og veldig gjerne daglige sms. Om vi bør gå direkte fr 28:30 til Fernando de Norohna eller trekke lenger syd før vi går vestover oversender vi som en utfordring

454

 

EN FISKEHISTORIE – FOR DE SOM TÅLER STERKE SAKER

 

Det er fint med tropiske regnbyger – vi tar gjerne noen til. Det var særdeles flott å få vasket båten etter at kapteinen hadde lurt ut fiskesnøret på slutten av sin vakt og kl 0700 ble vekket av en hylende snelle for n'te gang.  Denne gang skulle den tas – den fikk aldri noe slakk på sena, men ble heller ikke winchet inn – resultat en Blue Marlin på 1,5 meter!  Wooj – gjett om noen var stolte da den til slutt lå på dekket. Gjett om det også var mye blod etter at den var ferdig sløyet og partert.

 

Elisabeth hadde klar en spruteflaske m gin – og etter noen sprut inn i gjellene var den ferdig. Nå ligger den skjært opp i passelig stykker i kjøleboksen, mens Finn-Hugo og Mikke forbereder dagens fiskemiddag.  Halen henger som trofe i targabøylen og hodet med sverd som en gallionsfigur i baugen av båten. For ikke insidere i fiskeverden så kan det opplyses at Blue Marlin er kongen blant verdens sportsfiskere / Big Game Fishing. De driver riktignok med fisker i 260 kg klassen, men denne var heller ikke å forakte. Det morsomme er at vi etter å ha mistet mange store fisker på den enkle 5.0 kroken som følger med på blekksprutimitasjonen, hadde vi bundet opp nok en stålfortom med en Mustad treblekrok inne i blekksprutimitasjonen – det var denne som satt tvers gjennom sverdet til fisken. Den andre enkeltkroken var ikke kroket noe sted.

 

I kveld er en tredel av fisken spist – himmelsk!!

Dag 6 og natt til dag 7 - overfart Brasil

05:16.36n

28:16.99w

kl 0600 UTC (Lokal tid kl 0400)

Fart: Ikke mye å skryte av

Strøm: Ja – rett i trynet

Retning: Mot ekvator (00N 29w)

 

 

Pent vær i dag også gitt - og varmt. Vi satte opp biminien fra morgenen og det gikk på omgang å smøre inn ryggen til Finn-Hugo med solfaktor 200. Han har ikke vært like lenge i "solstudio" som oss andre og tropesol er ikke å spøke med.

 

Etter å ha renset dekk for flygefisk som nå var blitt tørrfisk – ble det sakte med sikkert individuell frokost før vi startet på lunchen. Per skar serranoskinke – med skinka i vasken og skarp kniv i den andre.. etter full porsjon måtte han dusje – svetten renner ned i øynene og kniven blir glatt.

Det er ikke bare bare å jobbe under dekk i denne varmen.

Vi hadde lite strøm på batteriene og måtte kjøre motor noen timer for å få ladet til 85 %. Brukte bensinaggregatet i går, men det er et pes og montere det på akterdekket i mye sjø og med fare for vannsprut på elektronikken. Motor betyr også fulle watermakertanker og varmt vann – så dermed ble det dusjmuligheter for flere.

 

Noen påstod at de ble litt dårlige i magen av kjøttdeigen i går – så vi tok flyvern på den istedet for å risikere at ogå de med punktlærsmage – fikk problemer.

Erstatningen var veldig god – hermetiserte tyske pølser og potetstappe. (Fisk snakker vi ikke om lenger – vi er så langt syd – så her er det bare kokt fisk i havet – ihvertfall har ikke snella gitt lyd fra seg i hele dag).

 

 

Værguruene våre spådde roligere vind den påfølgende natt – søndag til mandag, men siden vi nå virkelig er i tropene – bare 5 grader fra ekvator – beordret skipper ennå mer rev enn de foregående netter. KL 0140 (20 minutter før vaktskifte) ble skipper vekt av Micke som hadde vakt: "Det er nått konstikt på radaren"

Etter en kort sjekk konstanterte vi 3 squalls (tropiske stormbyger) rett foran oss – det nærmeste var stort. Det beveget seg hurtig fra øst til vest – og vi hadde retning rett syd. Farten på stormbygen var 31 knop – og siden vi gikk i sterk motstrøm gjorde vi ikke mer enn 3,5 knop – og ville hatt liten mulighet til å flykte fra det hvis det hadde hatt annen retning. Men som sagt – det gikk på tvers av vår fartsretning og vi var aldri nærmere enn 6 mil.

Imponerende å se hva man kan få ut av radarbildet – at skyen på radaren i tillegg var rød inni – slik bare store skip fremstår – tyder også på at dette var et meget kaftig regnskyll. Vinden varierer hele tida fra 12 – 30 knots – mest rundt 23.

 

Finn-Hugo og Micke

 

Det lyner uavlatelig, men vi hører lite torden så det er et stykke unna.

Vår egen svenske går hele tiden rundt og smiler opp mot himmelen og har i tillegg tatt på seg sine nyvaskede t-skjorter (shortsen vil jeg ikke nevne).... Vi har ikke hatt hjerte til å fortelle han at det IKKE er blitslyset fra pressefotografene som dekker turen....

 

Det er pga tropisk tordenvær og muligheter for squalls vi har revet til minifokk og lagt PC'er satelittelefon og GPS'er i Faradays bur (les: stekovnen) i håp om at de ikke skal bli slått ut av elektromagnetisk sjokk. Minifokk betyr nok et halvt døgns forsinkelse, men vi rekker uansett Fernando de Norohna i god til før julaften, hvis vi ikke får et ufrivillig stopp på Peters Rock, dit hvor vindroret vårt nå sikkert fører oss.

 

Greit med grib-fil mandag ettermiddag Thore. Og takk til F.R.A. for bidrag og til alle dere andre som har sendt oss hyggelige meldinger... vi savner hilsen fra noen 

Lurer også veldig på hvordan dere har det i Hole kommune?

 

 

 

Tusen takk for meldinger underveis, men husk å start med ditt eget navn da vi ikke kan se hvem som sender hvis ikke epostadresse oppgis.

 

 

 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

04:46.41n 28:26.74w COG 230 SOG 5.0 Blue Marlin pa 1,50m berget i morges! MER VAER, PLEASE. Slalom mellom squall. 42 knot

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

ALT VEL UTC kl 2000 05:54.53n 028:24.40w Tropiske lyn langt unna. Den store klesvaskedagen, men trenger ikke klaer.

Dag 5 - over til Brasil - 152 mil siste natt - vi sikter direkte på Peters Rock

09:00.8n

027:37.5w

 

Status UTC kl  1200 15.12.2012

Kurs 192 grader

Utseilt distanse siste 24 timene (1200-1200) – 151,9nm

Gjennomsnittsfart: 6,32 knop

 

I skrivende stund kl 1300 UTC blåser det 28 knop og vi gjør 7,4 knop for bare genoa. Har ikke brukt storseilet på noen døgn. Mest av latskap, men helt greit da det likevel går i snitt over 6 knop. Vi nærmer oss jo stillebeltet og da må nok alle kluter opp. I natt møtte vi faktisk 3 lasteskip – de første vi har sett på ca 5 døgn – så det er ikke veldig trafikkert. Ganske behagelig med kun 3 t vakter i løpet av tidsrommet 2000 – 0800.

 

Mat:

For å spare strøm hadde Per slått av kjøleskapet i går natt – det førte til at de ferske svinekotelettene ble fiskemat....

Det ble spaghetti og kjøttdeig igjen... men nå vil vi ha en fisk... (men det går for fort... eller vi står for seint opp til å få med oss morrabittet) – Skal skjerpe oss – manjana...

Middag i dag: et eller annet med ferdigstekt kjøttdeig

 

Det er 546 nm igjen til ekvator – og til kong Neptun kommer på besøk. Drømmen om å svømme over ekvator lever fortsatt, men mulighet for at kryssingen vi skje i mørket (om 3,6 døgn) er tilstede. Haiene er ikke så veldig nattaktive der, men uansett, Finn-Hugo er mest ivrig på å svømme over så han blir prøveklut, mens vi setter Micke i masta for å speide etter de største..

 

En hai og en sei møttes. "Hai, how do you do?" sa seien. "What did you sei?" svarte haien. "Dæven, korr har du lært dæ engelsk??!" "På Hai-school."

Flere vitser ønskes mottatt på messaging.iridium.com til nr 881631570543 De beste kommer i Hall of fame på vår nettside

 

Lite avbrudd i skrivingen for igjen å dra inn 200m line som fisken drog ut – dog uten resultat denne gang heller..

 

Noen tror det må være kjedelig å seile 2 uker i strekk på storhavet. De tar feil – det er faktisk helt nydelig å sitte cockpit i bare unni og kjenne vinden kjølende på kroppen med mørkeblått hav rundt seg på alle kanter. For ikke å snakke om nattevaktene – særlig når det er helt stjerneklart. Månen er borte og dermed ser vi stjernene ennå klarere. Alt lys bortsett fra tricolor i mastetoppen. Vi ser drøssevis av stjerneskudd hver natt og gjenkjenner stadig flere stjernebilder ut fra stjernekartene vi har med oss. I kveld kan vi kanskje se sydkorset i horisonten i syd. Det er det de gamle navigerte etter på den sydlige halvkule, mens vi på den nordlige brukta Stella Polaris – nordstjerna eller polarstjerna.

 

Akkurat nå foretrekker jeg dette været framfor snømåking og isskrape på bilvinduet. 3 m bølger og til dels stiv kuling gjør heller ingen ting så lenge det kommer bakfra. Riktignok ruller båten en del med bare forseil, men det blir trim ut av det når vi forsøker bevege oss opp og ned av leideren – inn  kjøleskapet – ut på akterdekk for å dra inn fisker som bare vil være med halvveis etc. 

På forhånd gledet vi oss til mørke kvelder med bare shorts og t-skjorte – nå har vi det.

 

Noen synes vi er tøffe som har lagt ut på en slik tur – av og til er vi enige – særlig når det blåser som verst, når bølgene kommer susende som fjell eller smeller inn i skutesida så hele båten flytter seg sidelengs. Hvis man da ligger nede blir alle lyder ekstra forsterket – det er som å bo i ei gitarkasse. I de situasjonene an det være litt tøfft og vite at vi er veeeeldig langt bort fra folk. Riktignok har vi sett 3 båter under veis, men vi har aldri hørt et ord på VHF siden vi forlot Mindelo.  Men ellers er vi ikke så tøffe – bare veldig heldige som har klart å ta beslutningen og gi oss i vei. Akkurat der var vi tøffe.

 

Vi har også laget en rute som går endel utenom "the beaten tracks". Guyana, Surinam er nok av de vanligste å velge – det blir helt sikkert opp og nedturere. Ting er mindre forutsigbart på land – på havet vet vi stort sett hva vi får – og hva vi må handskes med – og der er vi forberedt, på land er vi avhengig av andre menneskers forgodtbefinnende – og det er ikke alltid like forutsigbart.

 

Appendix: Ennå en fisk før dette blogginnlegg sendes – denne gang så vi spruten av den 200m ute – den røyk 1.0 snøret vårt og stakk av med den nest siste gode sluken....

Thore: Vi trenger ikke grib ennå – sms er flott foreløpig

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fem dagar till sjøss før en svensk med tre norrmæn

Från svensken ombord:

 

Nu har vi varit ute till havs i fem dagar med S/Y Oda. Vi har læmnat Kap Verde bakom oss och har ca 3,5 dygn kvar tills vi korsar ekvatorn.

Oerhørt tacksam och glad øver att en "ny familj" har adopterat mig sedan S/Y Modus Vivendi med dragbåt nådde hamn i Mindelo.

Det var precis fem dagar efter start i Las Palmas som Modus Vivendi miste rodret och tvingade oss att driva okontrollerat i næstan sex dygn med rædslan att driva førbi Kap Verde och ut i sydatlanten. Mina tankar går till Lotte, Dag och Jan-Ludvig – en oførglømlig resa och historia, TACK!

 

Nu går vi som næmnt med full vind i vårt førsegel och nærmar oss mål med stadiga steg. Båten går i næstan 7 knop och rullar øver vågor som varierar från 2-4 meter. Från att jag reste till Las Palmas i hopp om att finna en båt som skulle ta mig till Karibien sitter jag nu på ett skepp mot sydamerika.

Vi har læmnat Africas væstliga utpost och jag ælskar livet och dess oførusægbarhet. Framme i Brasilien, Natal ska jag ta mig till Rio de Janeiro och møta upp en kompis som bor dær før att fira nyår.

 

Nu kænner jag energi och lycka i sjælen samtidigt som kroppen njuter av latheten. Hær ombord gør vi inte många knop utom då fisken nappar. Då den væl nappar ær det mest Per som jobbar

Kroppen ær van vid nattvakterna som vi førdelar på oss fyra ombord, vi sover alltså både på dagen, på natten – eller det kanske bara ær jag som sover hej vilt i brist på annan stimuli både till och från =)

 

Om det ær många fåglar som flyger kallar man det då en flock?!

Många fiskar som simmar ær ett stimm?!

Varje dag ser vi stora mængder fiskar som hoppar upp ur vattnet och flyger i samlad trupp ca 15 meter.

Vad kallas det? Livets frågor som vi diskuterar ombord..

Vi har sett delfiner och på natten ser man moræld(?) alger som lyser grønt.
Ett ændløst hav och tid før tankar. Skønt!

 

Mannskapet ombord ær vældigt hyggliga, alla med sina speciella egenheter. Det ær otroligt spænnande att leva med nya mænniskor så tætt inpå.

Inom några dagar korsar vi ekvatorn. Jag hoppas innerligt att Per får fisk på kroken innan dess, och att Finn-Hugo får simma med både haj och sei - haha.

Jag tar gærna ett nattdopp om det ær vindstilla och så vill jag gærna se några valar snart.

Elisabeth tror jag ær nøjd oavsett, hon njuter av att vara till havs och skrattar nog mest åt oss pojkar.

 

Min drøm nær jag blir gammal ær att berætta før mina barnbarn vad jag gjorde, inte ångra de saker som jag læt bli.

En kompis till mig brukar sæga: Ingen minns en fegis!

 

Nu fick vi napp igen!! Får se om det blir fisk till middag =)

//Micke

Dag 4 - over til Brasil - Vindror endelig i gang

11:24.68n

27:14.32w

Status UTC kl  1200 14.12.2012

Kurs 171 grader

Utseilt distanse siste 24 timene (1200-1200) – 135 nm

Gjennomsnittsfart: 5,63 knop

 

Den store vindrordagen

Det er med skam og melde at vi ikke seriøst har prøvet vindroret tidligere etter som vi har hatt det montert siden Kielkanalen. Vi har gjort to spede forsøk tidligere, men endte raskt i vindøyet i grov sjø. I dag prøvde vi det etter å ha justert den fløyen som går i vannet. Det virket omtrent på første forsøk (fikk teoreetis innføring av Raymond i Puerto Mogan) I skrivende seiler vi i 7.8 knop med 2-3m bølger på skrå bakfra og vindroret styrer perfekt. Vi har bare full fokk ute på spristake og fosser avgårde som et lokomotiv i 26 – 33 knops vind. GØY

 

Vindmølla gir ca 5 A og de tre solcellene 13A – til sammen går vi i pluss med PC og skjerm, kjøleskap og instrumenter på.

Fisket har vi også – og fortommen er nå av tykk wire. Kjøpte en rull samt klemmer til å lage løkker med i Mindelo,

Vi har sluttet telle hvor mange fisker som har gått fra oss, men vil sikkert fortelle om det når vi får en hel inn... det kunne vært ok nå som det er slutt på det ferske kjøttet – det harde brødet og vi er i boksmatens vold..

Takk til værguruene åre som sender daglige SMS –veldig nyttig. Stort sett har de bare godvær å melde, men det blir litt mer spennende når vi nærmer oss ekvator. Beregner å kryssse vest for Peters Rock ved 0.0N og 29W

Deretter rett linje til Fernando de Norohna hvor vi forhåpentlig er framme et par dager før julaften. Det er svindyrt i havna der, men med fire å dele på tar vi oss råd til den luksusen på selve julaften.  (De som vil komme på besøk, bør heller komme til Natal eller Fortaleza )

 

Roen har senket seg over skuta – noen sover andre leser, bølgene spruter litt i cockpit og det blåser 33 knop – kanskje bør vi redusere det ene seilet vi har oppe snart – farta er 7,5 knop.

I natt hadde vi motstrøm hele veien og med delvis revet fokk gikk det ikke veldig raskt, men trygt. Vi seilte i tillegg med bølgene for å få nattero – og da kom vi veldig langt vest – dette tar vi igjen nå, ved nesten å gå rett sydover...

 

Råd på veien

Fra Thore Frivind har vi fått et pålegg om å huske å fore kjølsvinet samt legge ut et stykke bacon på akterdekket når vi har rev i seilet.

Det har vi gjort Thore, men på vår egen måte. Vi har lagt grisen på akterdekk – elller det vil si hengt skinka hans med full griselabb på targabøylen – så da blir det både seranoskinke på oss og mat til reven. I tillegg henger et nett med frukt der og duver – det er ikke plass inne – så vi ser skikkelig ut som en fantebåt. At Finn Hugo in tillegg hadde med seg en alt for stor koffert med reservedeler og båtstæsj til oss – førte plutselig til at det også ble en koffert på akterdekk – nå fyllt med 50 l vannflasker. Koffert og bananer ombord betyr som kjent lykke ( i tllegg har vi paraply) – eller var det motsatt.

 

Ærbædig hilsen ODA-folket

Vi synes ikke synd på de av dere som tar rundvask før jul – Oda med mannskap blir rundvasket hver dag...

 

 

 

Dag 3 over til Brasil - alt vel - hilst på mye stor fisk...

13:14.75n

26.01.39w

Status UTC kl  1215 13.12.2012

Kurs 208 grader

Utseilt distanse siste 24 timene (1200-1200) – 135 nm

Gjennomsnittsfart: 5,63 knop

 

 

DAG 3 – gårsdagen

Først om middagen på kvelden dag 2. Den ble tillaget i 4 m bølger nesten tvers om fartsretningen – noe som gjør det vanskelig i det hele tatt å holde seg fast ombord – ennå vanskeligere å lage mat og et kunststykke å spise den. Oppe i dette kaoset lagde Finn-Hugo og Elisabeth den perfekte biffmiddag; ytrefilet med peppersaus, salat, ris. Byssa var som en krigssone – straks man åpnet et skap kom alt flyvende ut (og det er ikke lite i de skapene..), og gloheite kasseroller seilte veggemellom.

 

Vi forsøkte med en halv kopp rødvin til manns, men det meste gikk dessverre i dørken. Når vi fikk tallerkenen overlevert og alle fire endelig satt oppe i cockpiten, kom en skikkelig sjøsprøyt som krydret maten ekstra og skylte vekk rødvinen fra bord, fang og dørk. Godt jobba kokker – vi ble stappmette og byssa ble noenlunde ren igjen.

 

Middag, Dag 3: Pasta m hjemmelaget spaghettisaus – arkitekter Micke og Finn-Hugo – 3 meter bølger og slett ikke våpenhvile i byssa denne kvelden heller, men nydelig mat. Vi sløyfet rødvinen... Oppvask (på et vis) – Per.

 

 

Vakter

De to første nettene gikk vi doble vakter – så vaktene til døgn 4 gikk hver av oss alene. 3 timer pr mann – start kl 2000. Da får alle mere søvn – erfaringen var helt ok. Alle er nå rimelig kjent med båten, instrumenter og seil – og ikke minst hvordan man beveger seg ombord i høy sjø uten å skade seg selv eller utstyr. Micky sover uansett, mens vi andre har brukt litt mer tid på å finne denne beste sovestillingen i høy sjø – dessuten er det varmt ombord fordi alle luker må være skalket i så høy sjø. Micke disponerer to stormkøyer i salongen – den ene tjener til klesskap og den andre som seng. Ingen oppholder seg mer enn under dekk enn nødvendig pga varmen, bølgene og tett luft (matlaging, svette .. say no more), men det er utrolig hvor greit det går med fire mennesker ombord som i liten grad kjenner hverandre fra før (med et par untak:-). Det dreier seg om å tilpasse seg og være fokusert på de felles oppgavene vi har. Bloggskriver er særdeles godt fornøyd med mannskapet her yter alt de kan og alle bidrar på like linje. Takk!

 

Fiske

Morgenvakta dag 3 hadde Per. Da ble det anledning til å slippe ut fiskeutstyret i grålysningen. Det gav raskt resultat – mange resultater – mange fisker måtte måle kreftene med mannskapet. Særlig en av de store fikk oss til å kjenne hvilke krefter en sprek fisk tauet etter en seilbåt i 6 knop kan framvise. I 20 minutter kjempet vi med den – Micke og Per. At Per ble sliten er en ting, men at veltrente 29 årige Micke også måtte kaste inn håndkleet for til slutt å be andre overta, var mer enn forventet. Videokameraer ble startet – akterdekk ryddet – gin helt over på spruteflaske for å bedøve fisken med sprut i gjellene, hammer fremfunnet for å gi det drepende slaget, teleskopklepp gjort klar, akterrekke demontert for å få den inn og opp i båten – det eneste som manglet av forberedelser var en blokk på targaen festet til en av vinsjene slik at vi skulle klare å vinsje den opp fra vannflaten..... så slapp den....

 

Resultat: 3 gullmakreller rundt 2 kg – som alle slapp iløpet av de siste 5 metre før de skulle hales opp – to skikkelige store – som forsvant og en rekke andre på størrelse med gullmakrellen som sa takk for seg. Den siste fisken knakk hele fiskekroken! Men til slutt fikk vi fisk likevel!... eller det var kanskje fisken som fikk Per? En flyvefisk traff han midt i fleisen så fiskeskjellene sprutet. Heldivis unngikk den øynene (Per sine). Per innså han hadde tapt og kastet fisken pent og høflig over bord. Og dermed tok storfiskeren kvelden.

 

 

 

 

Vi reiser i løpet av tirsdag

Planen var å dra i dag, men det er relativt mye som må på plass før man går ut på storhavet i 14 dager. Micke (vårt nye mannskap) fyller også 29 i dag - og storsjarmør som han er, er han allerede populær hos både lokale og seilende piker. Som Micke sier "En merker en blir eldre, men godt er det at flickorna hele tiden er 20" I kveld sitter rederne inne og forsøker få div saker på plass, mens øvrig mannskap drikke champagne på havnepuben. (Micke hadde kjøpt inn 3 flasker - og dette får han seinere servert fra puben - ikke helt Norge dette :-)

Vi har  handlet inn mere mat og alle båtens tomrom er nå overfylt. På dekk står en stor koffert (bringer lykke :-) med 50 liter rent drikkevann. Flere avlastere er montert - for nå skal vi ha en spribom i 14 dger som skal stå dønn fast.
Thore værguider oss hele tiden - daglig på sms og hver annen eller 3. dag med gribfiler på epost.
Vaktliste er laget og regler for mannskap :-) er på plass - alt etter at Micke - som er en ryddig og strukturert kar spurte om det. Da måtte kapteinen sette seg til tastaturet og så ble det orden på sakene :-) (Se Mannskapsregler i toppmenyen)

Vi har også vært så heldige å fått overta en del av provianten etter Modus Vivendi som nå reiser hjem til Norge etter det dramatiske rorhavariet. I tillegg har vi jo overtatt deres mannskap og fått låne en backup satelittelefon siden vår til tider ikke er helt til å stole på. Vi ønsker Lotte og Dag alt godt - og håper å se de på havet igjen etter en pause!

I dag har vi fylt 150 liter diesel - alt filtrert i eget filter for å unngå alle langturseileres mareritt - dieseldyr på tanken. Selv om det sies at dieselen her skal være bra - stoler vi ikke på andre enn oss selv - da har vi heller ingen andre å klandre... så vi filtrerer den likevel.

Det blir spennende å se hvordan det vil være 14 dager på havet - helt overlatt til oss selv - helt unna muligheter for hjelp hvis noe oppstår - og ikke minst det å krysse ekvator hvor vi kan risikere fra null vind til squall av storms styrke i løpet av få minutter.
Vi gleder oss til nye utfordringer - og til å åpne magnumflaska fra Conny og Jon Terje når vi har fast grunn under føttene - og ikke minst til å snakke med de der hjemme på julaften. Vi håper vi da er på land, men det skal holde hardt da vi nå er to dager etter opprinnelige plan.

Til alle: Vi ønsker dere en riktig god jul!
Nettsien vil være oppdatert med med hvor vi befinner oss på kartet og noen få notater under veis - Se i toppmenyen Det er ikke bare på kartet dere ser oss, men under kartet vil da av og til være korte innlegg.

Til slutt:
Tusen takk for hyggelige meldinger på satelittelefon - vi ønsker oss flere - fra Else og Halvor, Pia og Håvard, Geir og Aina, andre langturseilere, værprofetene våre, Hakuna Matata, Timeout, Fryd, Else og Ingvar, Vidar og Toril, Bror Finn-Hugo, Carl Erik og flere som vi ikke husker akkurat nå - da vi må slette sms når de overstiger 20.

Fortett å send sms - og særlig nå når vi blir alene på havet  - det er og blir et høydepunkt hver gang det klinger i telefonen : Hvordan du gjør det? - finner du ut i artikler nedenfor.

Vi er fire ombord

Vi er nå fire ombord etter at svenske Micke (29 år i morgen) mønstret av båten Modus Vivendi som mistet roret sitt under overfarten til Cap Verde. Vi har blitt godt kjent med mannskapet på Modus Vivendi på disse dagene etter at de kom tauende inn her. Micke er en super mann som vi gjerne har med oss over til Brasil. Han har seilerfaring fra barnsben av og har taklet de til dels dramatiske timene på den andre båten med stor ro. Velkommen - nå blir det kortere vakter på oss alle og sikkerhet øker betraktelig med et større mannskap!

Slik får vi værmeldinger :-)

Tusen takk til Thore Frivind Stubberud.
Her ser dere væremeldingene vi får med jevne mellomrom fra vår værprofet på Ringerike. Som vedlegg følger en grib-fil som vi kan berhandle videre på datamaskinen.

"Hei.

Virker som vind og bølger endrer retning rundt øyene dere er, som jo ikke for seg er unaturlig. Men det stemmer også at vinden skulle dreie litt mer nordlig dog ikke mye men har dere gått sørvest av Sao Nicolau for for å gå opp til Mindelo på nordøst siden av Santa Luzia og Sao Vicente så kan det lett stemme at dere får vinden og bølgene mot, et stykke i alle fall . Ville tro dere fikk mer vind på stb forafor tvers eller mittskipps når dere hadde passert Sao Nicolau. Regner med at ved avgang Mindelo at dere stikker sørover mellom Øyene Sao Vicente og og Santo Antao.

Julen på Fernando de Noronha kan bli en fin opplevelse, flotte sandstrender og naturskjønne omgivelser.
Vinden ser ut til å avta ytterligere. I morgen kan den dreie noe mer nordlig retning 050, og ca 10 kn.
Vinden kan avta enda mer mot mandag og dreie mer mot nord, 037 og ca 8 kn. Bølger ubetydelige.
Vindretningene kan nok oppfattes annerledes ved land hvis det er høye klipper rundt.

Har klippet dette fra mearea2.text Her kan dere lese 3 lett bris og lite trolig 4. (ser ut for at jo lenger sør i området for disse meldingene jo mer unøyaktige er de.

CAPE VERDE :
Easterly 3 or 4 but Locally Variable 4 or 5 in extreme northwest. Moderate decreasing. Thunderstorms with gusts in northwest.


Vedlegger grib filen så kan dere studere litt nå før dere legger ut. Dere ser at det i øyeblikket er mer vind lenger sør på ruta deres enn det er rundt øyene dere er nå.

Nå tar jeg med ICE modemet mitt (som jeg har i båten om sommeren) opp på hytta i valdres og blir til tirsdag. Må opp og sette skiene i stand for sesongen.

Ha en fin-fin helg. Og husk fôr til kjølsvinet når dere provianterer, og når dere har rev i seilet er det vanlig å ha en kyllingbit i cockpiten. Aquavit til Linjedåpen MÅ dere ha."

Mistet roret og drev rundt i flere dager før de ble reddet

ARC-seilerne i S/Y Modus Vivendi møtte vi i Mindelo og tilbrakte en svært hyggelig og sen kveld sammen med i går. De hadde en mildt sagt særdeles tøff start på turen. Det ble et tankevekkende møte.
Særlig tankevekkende var det å høre at et forsikringsselskap kan være så unfallende at det i verste fall kunne kostet liv.

Vi ønsker mannskapet på S/Y Modus Vivendi alt godt videre og takker for et hyggelig møte.

Les deres egen historie her http://www.lotteogdag.com/

Trygt fortøyd i Mindelo

16:53.20n

24:59.48w

Trygt fortøyd - til brygge for første gang på noen uker.

Fisken får vente - vi må sikre fortøyningene med litt ankermedisin nå!

Vi ventet oss bølger rett i fleisen, men fikk en solskinnstur i dag. Dette er vår siste stasjon før vi drar ut på storhavet.

 

Vannet i watermakeren har fortsatt litt spor av salt så vi må handle mer drikkevann i morgen samt litt båtstæsj og ikke minst MER fiskeutstyr

 

1 - 0 til fisken

16:51.17n 24:45.32w
Stålfortommen røyk og vi var en superwobbel i manko, men vent - hevnen blir søt... vi klargjør for tuna-sushi!
Har passert nordsiden av Sao Lucia og har Sao Vicente foran oss. Behagelig, men litt lite vind nå (vind 12-13 knop) nå fra 58 grader magnetisk. Fulle seil - liten sjø fra stb. Lunch avsluttet. ETA Mindelo ca kl 1800.
En sover mens en annen taster SMS - hører på musikk og leser seg opp på rutevalg, havstrømmer og vindsystemer. Vi klager ikke! :-)

Hva sa den ene tørrfisken til den andre???

Long time, no sea....

Takk til Vegard i Nirvana som sendte oss den som SMS til 881631570543 fra messaging/iridium.com
Vi ønsker flere av denne sorten - gjerne med maritimt preg. :-)

Taraffal - Ilha de Sao Nicolau

16:34,1454N

024:21,6245W

 

Hit kom vi i går morges kl 0800 etter en fin overfart med nok vind (25-30 knop) og bølger (2-3 m) til at vi seilte med 3 rev i storseilet og hardvindsfokk hele veien. Likevel holdt vi konstant 6 - 7 knop og raskere ville vi ikke seile da vi hadde beregnet ankomst i lyset.

Slet en del med ankring når vi kom fram til bukta hvor det fra før av lå ca 15 båter – de fleste franske.

Litt lange vakter på noen og dårlig soveforhold for de andre – gjorde at vi tok en lengre formiddagshvil etter en skikkelig frokost med ankermedisin.

Kom oss etter hvert til byen – hvor den ene store tunafisken etter den andre ble løftet i land fra båtene. I dag skal vi kjøpe 1 kg tunakjøtt (pris ca kr 30) og lage sushi ombord, men først er det frokost og taxitur til andre siden av øya hvor vi tenker besøke hovedbyen på Sao Nicolau.

Vi drar videre nord og vestover til Mindelo på øya Ilha de Saao Vicente i morgen tidlig – bare 45 mil. Beregner være der i 2 dager for sluttproviantering og klargjøring av båt for kryssen til Brasil.

Her er temperaturen ca 28 grader det er lite vind og smret smelter på brødskiva...  kos dere der hjemme – det gjør vi her hjemme.

 

 

 

 

Da er båten sjøklar og vi kaster loss i løpet av en time

I løpet av en time setter vi kursen mot Tarrafel på øya St Nikalau - deretter til Mindelo hvor vi handler inn det siste og setter over til Brasil. Finn-Hugo Markussen har nå mønstret på - veldig hyggelig!! Jolletur til marinepolitiet i dag endte med at vi fikk tau i propellen og FH fikk prøvd sine roferdigheter i 15 m/s. Når vi skulle i land skal jeg ikke si hva som hendte - men røyken er ble reddet :-) Har fått en norsk seilervenn Thore E. Stubberud til å sende oss væroppdateringer på SMS og mail i tillegg til at en fra Kragrø også vil bidra. TUSEN TAKK. Akkurat nå trenger ingen fortelle oss om været - for det blåser hatter og høy, men drar vi ikke nå så får vi bølger midt i trynet - Første stopp om ca 15 timer.

Kommer ikke på nett på noen dager, men SMS til 881631570543 fra denne siden er det veldig hyggelig å få framover - det er gratis for deg og gratis for oss og VELDIG HYGGELIG FOR OSS ALLE.

NB Selv om vi ikke har internett legger vi ut posisjon vår og et lite innlegg hver dag under menyvalget i topmenyen.