tirsdag 30. desember 2014

Vi er i Thailand - Koh Lipe 281214 –311214

06:29.87n
099:17.73e
 
Mye vind – byttet ankring etter 1 natt pgs koraller som kjetting huket i.
Fant nytt område på 12m med god svingeplass.
Blåser konstant 24 – 27 kt og vi drar ikke tl land før ting roer seg.
Fårikål mandag var perfekt  i "høststormen"
 
Souther Star døtrene reist tilbake i går og Paul og Trace kom samme dag, men de er igjen på Langkawi, Rebak. Greit de ikke kom hit likevel i det harde vindværet.
Masse turistbåter hele tida mellom Koh Lipe og en av øyene utemfor hvor leatherbackskilpaddene lpå denne tiden kommer opp på stranda og legger egg. Skilpaddene kan få en vekt opp til 550 kg!
 
Ikke skrevt på den vanlige bloggspotloggen på lenge – grunnen er at vi istedet har brukt facebook aktivt, men derimot oppdaterer vi ruta vår som du også kan se i blogspot bloggen "Her er vi"
 

søndag 24. august 2014

Alor - Kalabahi

21. august kl 10:30
08:13.6s
124:30.1e
 

Kisar - Hot Spring

19.08.14 kl 17:14 lokal tid
 
07:51.19s
125:49.57e

onsdag 20. august 2014

Pulau Leti - Vi behandles som konger

Torsdag 14. august
UTC 00:51
 
08:09.64s
127:39.73 e
 
Ankom Leti Island hvor Elonnaisa allerede lå ankret opp. Stor bukt med plass til mange båter, men også her svært bratt ankring nær revet. Oda fant nok etter hvert den beste plassen på en korallslette med dybder fra 8-15 meter, men lite sand.
 
Etter hvert var vi sammen med 6 båter Stormvogel, Elonnisia, MouseKattie, Solstice, Escape
 
Her ble vi noen dager og fikk igjen en velkomst og opplevelser man kan skrive bøker om. Vi tar det kort her: Invitert andre kveld på fiskemiddag på stranda – det var "taxisjafføren" vår som inviterte og som selv dykket etter fisken på natterstid med hawaislynge. Etter tre timer ved bålet på stranda kom han endelig i sin lille kano og med båten full av fisk. Vi var 6 båter (14 hvite) og en del innfødte som spiste i de sene nattetimer...   Neste dag 17. august er Indonesias nasjonaldag – de feirer sin frigjøring som egen stat fra 1945.
Ble kjørt til festplassen om morgenen – helt fram til scenen der generalene satt – plassert på stoler rett foran scenen, når militærparade og etterhvert flere timers dramatiske danseshov med sverd og lanser begynte. Regionsjefen holdt egen tale for oss og det ble tatt tusenvis av bilder. Det tok oss en time og bevege oss fra scenen og til den ventende bilen 150 meter unna for "Alle" skulle ha bilde av oss sammen med seg selv. Vi følte oss som popstjerner – og den 69 frigjøringsdagen til Indonesia går nok inn i historien som den feiringen der 14 hvite deltok
 
Det er helt surrealistisk å være her på disse avsidesliggende stedene. Fortsatt er de aller fleste kristne (protestanter 80% og katolikker 20 %) nesten ingen muslimer, men det endrer seg nok snart etter hvert som vi beveger oss vestover.
 
Vi snorklet  - og oppdasget at vi ikke hadde anoder igjen etter at de ble skiftet for ca 4  mnd siden i New Zealand. Dermed måtte dykkerutstyret opp og de ble skiftet. Vi visste at på neste ankring var det krokodiller – så der var det lite aktuelt å dykke, mens det på neste igjen var 25 meters dyp på ankringa – noe som gjør det vanskelig hvis man mister verktøy...
Fantastiske koraller – det gjør vondt å anklre her – for det er ikke til å unngå at koraller brytes i stykker av ankerkjettingen. Den satt forøvrig ganske kronglete til inni kroallsprekker og under store hjernekoraller, så vi forventet mye styr med å komme løs, men det gikk greit så lenge man bruker tid og hele tide haler kjettingen loddrett.
 
 
 
 
 

Pulau Moa

Lørdag 9. august
UTC 06:00
 
08:08.93s
127:47.06 e
 
Ankom Pulau Moa kl 13.30 lokal tid.  Her måtte vi slippe ankeret nesten på revet fordi det fort ble brå dypt. Per hadde vært i kontakt med representanter på land og hadde avtale om å komme inn kl. 14. Vi var 3 båter som ankret her, men som etterhvert fant ut at dette ikke var et blivende ankersted. Vi måtte forlate øya på formiddagen søndag og gikk mot neste ankring. Veldig leit å forlate John, Era og In som gav oss en helt fantastisk mottakelse – sørget for å stille med buss og skysset oss rundt på øya før vi spiste lokalt. Neste dag skulle de komme ombord i Oda etter kirketid, men vi måtte etterhvert bryte dette løftet – å reiste videre pga farlige ankringsforhold. Moa ankringen er intet sted for seilbåter, men folkene er som alltid fantastiske.

lørdag 2. august 2014

Vi har seilt til Asia! Siste dag (4 døgn 9 timer)

KL 2000 lokal tid 1100 UTC lørdag 2 august ankret vi opp i Asia – nærmere bestem helt øst i Indonesia. Nå har vi seilt i alle verdensdeler – Europa – Afrika – Amerika (sør og mellom), Australia og nå Asia.
Vi kom inn  stupmørke, men fikk fyrverkeri fra byen underveis og flere vennebåter som loset oss trygt inn til ankring på 22 meters dyp.
Nå spiser vi Sushi i kveldsmørket og koser oss veldig over å ha seilt til Asia. Hører på radioen at to nye båter vi kjenner er på vei inn og får den samme gode veiledningen over radio.  Et nytt mål er nådd – nå gleder vi oss til å oppleve noen av de 70.000 øyene i Indonesia.
 

fredag 1. august 2014

Døgn 3 - vi komer til hektene igjen. Aktiv AIS skulle vært påbudt

01.07.2014 kl 1100 lokal  UTC 0100
09:07.84s
135:06.65e
 
Totalt 710 nm
Utseilt distanse 470 –gjenstår ca 240 nm
 
Siste 24 timer er ikke så mye å skrive om – planen var å sove mest mulig, men fordi 8-10 båter nå seiler så tett og minst 3 av dem ikke har aktiv AIS ble det istedet en lang nattevakt med å speide etter lys og forsøke posisjonere de forskjellige båtene.
Det er utrolig synes jeg at alt fra soloseilere i små spartansk utstyrte båter til eldre store båter deltar i et Rally uten å ha skaffet seg en aktiv AIS. De er en pest og en plage for andre som må seile i nærheten av dem.   Normalt sett kan man i de fleste åpne farvann sove 15 minutter av gangen, men med disse ghostriderne begynner det å bli vanskelig. Selv sover de imidlertid utmerket – ofte 8 timer om gangen skal man tro det enkelte forteller...
Ikke meningen å sutre – vi ber om det selv – og klarer en våken nattevakt når vi må... men godt å dubbe av litt ....
 
Døgnet går fra kl 1100 – 1100 neste dag og akkurat før dette døgnet løp ut fikk vi igjen kontakt med Stormvogel – som nå bare er 14 mil foran oss. Da er treenigheten – Stormvogel – Southern Star og Oda igjen samlet og å VHF-avstand.
Forøvrig er det eget SSB nett på slike rally – ja egentlig over alt hvor langturseilere krysser store områder. Vi har savnet en slik radioinnstallasjon siden vi forlot Panama, men den er kostbar – ca 35000 NKR ferdig installert vil jeg anta når man kjøper det beste. Vi har brukt 1000 kr og har en World Tranceiver med SSB – og vi klarer nesten alltid å få med oss alt som skjer på nettet. Faktisk veldig nyttig og hyggelig dette også, selv om vi ikke kan sende.
 
Konklusjonen er – ALDRI PÅ LANGTUR UTEN AKTIV AIS.   SSB er meget nyttig hvis man skal lenger enn til Carribien, men garantert ok også der.
 

torsdag 31. juli 2014

Døgn 2 - Helvetesnatten

30.07.2014 kl 1100 lokal  UTC 0100
09:27.00s
137:35.49e
 
Total distanse inkl omvei 715 nm
Utseilt distanse – 320 NM
Gjenstår ca 395 nm
 
Super frokost – super seildag – alt så ut til at vi nå vil klare hele seilasen på 4 døgn og være ankret i Indonesia før det blir mørkt, men så ble det mørkt – vedig mørkt – på himmelen -  i vannet og etter hvert i sinnene. De eneste lyspunktene var noen små rekker av lys – 3600m mellom hver av dem og de fløt i en sjø hvor det kokte i 1,5 meters høide. Man skal ha særdeles godt utviklet nattsyn for å se dette før det er for seint, og ikke noe strølys i salon eller cockpit. Slik er nattseiling i skumle farvann. Men når man er på åpne havet er det ikke skummelt – så vi hadde både lys rundt oss og flere andre båter. Heldigvis var Southern Star der med to radarer ombord – han plukket opp radarsignalreflekser fra de små merkkebøyene og marerittet begynte....
 
 
For å gjøre et 8 timers småhelvete litt kortere, vi møtte en mur av svake lys – valgte seile langs de sydover for å finne en åpning gjennom – det ble 10 mils motorseiling i 25 knops vind og krapp sjø – etterhvert også i trynet samt stupmørke ca 200m fra kanten av garnrekka!
10 nm er 18,5 km det, litt lenger enn de tre garnlenkene vi har lov å lenke sammen i Tyrifjorden – tilsammen 75 meter.  I syd så vi kraftige lys fra en flytende fiskefabrikk og noen fiskebåter. De ble kalt opp på radioen ca 30-40 ganger uten å gi et eneste svar. Til slutt seilte Southern Star helt inntil en av de store garnbåtene – satte en megalyskaster i sida på han og ba om kontakt på radio – Ikke noe svar, istedet fikk han en lyskaster tilbake.
Mens vi diskuterte dette på radioen dundret Oda inn i et garn – et kraftig rykk i båten fortalte at kjølen hadde truffet garnet. Vi styrtet bakover og så et flytegarn passere båtsiden og så hektet det i roret. Vi slo revers (hadde 5,5, knops fart) og så slapp det. Puh... reddet i denne omgang.  Styrtet til kanal 16 for å advare seilbåten Doffin som lå på hjul om at de måtte stoppe opp samtidig som vi hev båten rundt for å finne en ny kurs. Kanal 16 var opptatt av chat mellom to andre båter og de ble skjelt ut etter noter. "Pan Pan pan – Oda is trapped in a net – boat behind us must turm imidiatly. pan pan pan"
 
Så smalt det igjen – vi kjørte i nok et garn, men dette slapp umiddelbart – eller vi kuttet det i to.  Ingen av disse garnene var merket med noe lys. Vi hater fiskebåter uten engelsktalende crew. Vi koste oss 5 timer seinere når vi så et stort lasteskip feie rett gjennom alt garnkaoset.  (For å være helt ærlig så advarte vi det ikke – det var aldri noe fare for lasteskipet, men kanskje for fortjenesten til fiskerne som med stor sansynlighet mistet mye av redskapen sin.
 
8 timers forsinkelse ble det ut av dette 3 mannsflåten ble skilt da Stormvogel kom seg unna sydover og vi andre valgte snu og gå 12- 15 mil nordover igjen hvor vi fant en passasje.  Kl 2100 startet spetakkelet – kl 0500 var vi ute på rent hav igjen (tror vi) – veldig lite søvn på Odamannskapet – vi tar det igjen når vi bir gamle.
 
Denne forsinkelsen betyr at vi får nattseiling inn til ankringen i Saumlaki – innerst i en lang fjord hvor vi også forventer oss fiskeredskap og andre uhumskheter i vannet. Normalt sett kunne vi valgt å vente, men det er spådd en storm i den store bukta nord i Australia som vil gi vind opp mot 40 knop (det betyr alltid mer) når vi nærmer oss Indonesia. Vi velger derfor peise på – så vi kommer fram så fort som mulig og så får vi ta stilling til innseilingen seinere. Flere kjente båter vil være der når vi ankommer så da kan vi få veiledning på radio – epost.
 
Alt vel med et noe slitent mannskap – snart er det pølsemiddag!!

tirsdag 29. juli 2014

fredag 18. juli 2014

På krokodillejakt

 
14:29.763s
144:57.180e
Igjen en utrolig seilas i snitt over 7 kt. Startet i røyken fra Lizard island kl 0800 sammen med Southern Star og Stormvogel. Skikkelig kappseilas hvor vi måtte bruke alt vi hadde av seil for å slå Stormvogel med en hårsbredd. Utrolig hvordaq enkelte gutter trigges av konkurranse.  Sjekkket ut en ankringsplass på en sydligere øy før vi endte nord for Howick Island. Ankersnaps og party ombord i Oda kl 1300 med kjeks, ost og hvitvin mm. Den som vinner racet holder ankersnapsen.... Southern Star hadde sjøsatt sin supre jolle og fungerte som taxi da vi i to omganger entret Howick Island rett etter mangroveskogen.
Elisabeth var utstyrt med klubbe og Per med machete da vi gikk i land, og det første som møtte oss var et enslig gravsted pyntet med store skjell og et fareskilt med krokodille på.
Vi gikk så en tur i mangroveskogen – høyvannslinja – og det må innrømmes at vi var ekstra vaktsomme på krokodiller som vi allerede har sett hvor raskt kan bevege seg fra undervannsstilling til inn på land...
 
Høy stemning – og godt og komme trygt ombord i Oda igjen. Avreise i morgen bestemt til kl 0630 da vi har ca 55 mil å seile til neste mål.
Det blir en riktig litteraturkveld ombord i Oda i kveld – da vi hadde 11 timers søvn siste natt og er godt uthvilt til å lese bøker.
 
 
 

Vi flykter til slutt pga brann

14:39.66s
145:27.09e
 
Ankom Lizard Island kl 0900 etter fantastisk seiling – stort sett over 7 kt.
Mye trafikk i løpet av natten – litt mer slitsomt enn seiling over de store hav hvor vi ofte sover litt på vaktene. Nå var vi våkne hele tiden.
Kom i grålysningen til en nydelig ankringsplass på Lizard Island. Ca 15 båter var oppankret når vi kom – deriblant våre venner i Southern Star som vi ikke hadde sett på over en uke. Hjertelig velkomst etter at de to nyankomne fikk 3 timers søvn før pølselunch i Southern Star – alltid vellykket.
Rett etter at vi gikk til sengs – kl 0900 – banket det i skutesida, men vi gadd ikke stå opp og sjekke hva det gjaldt...
I ettertid var det kanskje dumt – da det var kombinert Marineparks rangers, Coastguard and Marine Police som ville advare oss fordi de ville sette fyr på øya rett etterpå. Da ingen svarte gav de opp å advare oss og øya ble plutselig påtent i 20 kt vind. Det blir mye røyk og aske av slikt – og Oda fikk sin del av det.
Årsaken var en syklon 4 mnd siden som hadde lagt all vegetasjon flatt og deretter hadde ikke velkomne buskvekster (Ibsens) vokst opp. Nå skulle de tas liv av slik at australsk flora igjen kunne regjere på øya. I mellomtiden frykter en del at også andre vekster og dyr, fugler får lide... Uansett det ble etterhvert umulig å ligge for anker her – og da vi heller ikke fikk lov å utforske øya, kun oppholde oss på en liten røykfri plass på stranda, bestemte vi sammen med en rekke andre båter og seile videre neste dag til neste brukbare ankringsplass som lå 40 – 50 mil unna.
 
Til sengs kl 20.00 etter et hyggelig møte på den delvis røykfrie strand sammen med 4-5 andre båter – deriblant Mediterrane som var våre naboer i Cairns.

tirsdag 15. juli 2014

Vi er i gang igjen

 I morgen tidlig starter vi på turen innenfor revet og oppover mot Thursday Island - første etappe er 140 nm til Lizard Island. Hvor vi befinner oss vil bli oppdatert en gang om dagen på dette kartet http://blog.mailasail.com/sy-oda#map 

Stormvogel har Yellowbrick og seiler sammen med oss - de oppdaterer automatisk hver 4. time på dette kartet: http://www.wiedekamm.com/boot/gps-track/

fredag 4. juli 2014

Det er derfor vi er på jordomseiling

Refleksjoner 040714
Endelig en kveld hvor vi bare sitter i båten med kyllingsalat og et glass hvitvin - Stan Getz dempet i bakgrunnen. Livet er godt. Under dørkplatene er to halvmonterte lensepumper - ledninger ikke koplet til, komfyren lekker gass og må repareres og varmeveksleren i motoren har en liten lekkasje. Vi har ryddet i salonen og det ser på overflaten ut som alt  er ok. Vi slapper av - har sagt nei til et par hyggelige invitasjoner i andre båter, og sagt nei til å gjøre mer i dag. Vi har fått en uke til - den enes død den andres brød. Stormvogel må være minst ei uke til på land - og da følger vi dem...
Forøvrig har vi idag - besøkt 5-6 steder for å få fylt gass på vår svintunge Statoilflaske uten å lykkes - lykkes med å kjøpe elektroniske kart fram til Thailand - kanskje lykkes med å få ny satelittelefon på Iridiums regning - kanskje ikke. (Kan skrive en halv bok om akkurat dette)
Per har vært hos tannlege for å vurdere rotfylling av en jeksel som "kommer og går" med smerter. Problemet er at slik behandling tar min 3 uker - og neste gang vi er i sivilisasjonen hvor vi tør oppsøke noe annet enn medisinmenn, er i november. Etter rådføring med tannnlegesønn og sjekk i lommeboka endte det med resept på smertestillende og antibiotika og så krysser vi fingrene og skjærer tenner.

Det jeg skulle skrive om var noe helt annet - det skulle handle om latskap - manglende engasjement - folk som ikke tar jobben på alvor  eller som ikke setter sin ære i å løse oppgaven. Folk som ikke vil bli best - eller i det minste gode nok.

Siste halvdel av dagen har vært på verftet hvor Stormvogel står i krybbe (på land), mens nesten ingen ting skjer. Robby fra Southern Star er maskiningeniør, multitalent og en mann som er vant til å ta ledelsen. Peter er tidlgere softwaredirektør og selskapseier med masse ansatte, også vant til å ta ledelse, men mot verftet og slappe ansatte som går presis når det er lunsj eller når arbeidstida offisielt er slutt må begge gi tapt. Jeg blir superfrustert over folk som gir seg før oppgaven er løst - som ikke står på til the bitter end - som ikke tar ansvar. Når jeg lirer denne leksa av meg ovenfor Peter og Robby - sier Peter: "Det er derfor vi er på jordomseiling - disse folken kommer aldri til å seile jorda rundt"

søndag 29. juni 2014

fredag 27. juni 2014

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Lat-16deg54'43" Lon145deg47'13" 27-Jun-2014 16:01:24 UTC vi er i cairns http://map.iridium.com/m?lat=-16.912050&lon=145.786949

torsdag 26. juni 2014

Position Oda UTC thursday 26.6.14 20:30 Soon in Cairns

16:37.70s
147:45.66e
All well onboard in all thre ships. Bumpy night for some, but we are used to it now.
88nm left to Cairns
 
 

Position ODA UTC 25.6.2014 23:45

We are flying to Cairns
 
SOG 8.4kt
COG 252 true
Wind 25 kt  (15 – 25) from 106 degrees magn
Sea 1,5 m
 
Position
16:30.27s
150:07.53e
 
260
nm to go to Cairns.
ETA Cairns 0200 local time night to saturday
 
Stormvogel and Southern Star around the corner. All well onboard in all three boats.
 
We also report to Southern Cross net west, via Stormvogel  UTC 2100 at 8191 khz
 

onsdag 25. juni 2014

Position ODA UTC 24.6.2014 23:30

Position Oda kl 1030 – Vanuatu time UTC 24.june 2230
16:19.83s
152:55.45e
 
SOG 6.6 kt
COG 270 true
 
wind 20 kt from 126 degrees magn
waves 1,5 m
 
422 nm to go to Cairns.
 
Calm niht – calm day – we relaxe :-)
Stormvogel and Southern Star around the corner. All well onboard in all three boats.
 
We also report to Southern Cross net west, via Stormvogel  UTC 2100 at 8191 khz
 

tirsdag 24. juni 2014

4. døgn på havet unnagjort - Den store kakkerlakkrigen

At jeg kunne glemme det – det er jo det viktigste i Elisabeths seilkarriere så langt dette halvår.
Ikke det at hun helt alene gjorde om på seilsetting fra goosewing til begge seil på samme side med flytting av preventer mm uten noen innblanding fra andre, nei slikt er barnemat for coskipper nå som godt kan seile Oda aleine.
Nei vendepunktet kom da Per skulle hente seg vann i morgentimene og oppdaget en STOR kakkerlakk i vasken – som han klarte å drepe..... deretter var helvete løs og Elisabeth begynte å skru båten fra hverandre bevæpnet med klubbe, sprayboks og kakkerlakkfeller. Per valgte rolig å vende det andre kinnet til hodeputa - og sove videre...

Drama in Coral Sea - 22.6 - 23.6 2014

Written monday 23.6 kl 17.00   (Situation described from Odas perspective of view.  Facts can be wrong – and unluckily our electronical logbook collapsed under the accident so time and positions is difficult to recall accurate)
Yesterday evening (22.6) Stormvogel told us on VHF they found lot of water into the bilge (several hundreds liter).   It was critical because they didn't know where the leak was and it still flowed in 20 litre pr. min. 
The information did not reach Southern Star which were out of VHF-range, and Oda called them on satphone – and asked them to imediately turn because we feared Stormvogel would sink and we needed their assistance.
Stormvogel concentrated on finding and stopping the leak, when Oda, after agreement with Stormvogel took responsibility to contact rescueorganisation.  Oda choosed to take contact with the norwegian rescuecenter Hovedredningssentralen in Stavanger, which they had make an agreement with, before they started their circumnavigation.
After a while Stormvogel found the leak, around the centerboard, which were newly maintained i NZ. 3 of 4 bolts were broken and centerboard was moving and they feared the leake could increase very fast. After a while Stormvogel succeded in stabilizing the moving centerboard with a peace of wood.
Southern Star was 25 nm away, but ETA should be around 1,5 hour later because Stormvogel and Oda was sailing in their direction.
After agreement with the australian / norwegian rescuorganisation the epirb in Stormvogel was activated.  Oda was warned from the norwegian rescuoperation about going onboard in Stormvogel under the circumstances with high sea and black night, but to prepare for taking the people onbord in Oda. At this moment – this was also skipper of Odas meaning – it was to risky to set on sea the 35 kg dingy from Oda.  It would also be very difficult to take people onboard in the small dingy with only one crew in the dingy under these weathercircumstances.  Using a line from the boat would may be have been the best solution to pick people up from water. Anyway we prepared also the dingy and mounted the motor on it, when it was hanging in the tripod in the mast.
Oda prepared for getting the people in Stormvogel onboard in Oda if the situation increased. Rescueorganisation told a cargoship could be here at 1830 UTC and an airplane  1930 (when the light comes) with possibility to drop rescuematerials if necessary.  We said at that time yes to both options. On question about a helicopter the norwegian rescueoperation told us we were to far away from land.
After a while skipper in Stormvogel succeded with mounting a new electrical pump in the bilge – and they got control of the incoming water, but still feared the centerboard to collapse – and the leak to be too big to handle with big chance of loosing the boat.   To get two people onboard in Oda would also have been very difficult and dangerous in the weather with around 1,5 m waves and 20 kt wind and complete darkness.  To get in the small dingy from Oda – which were prepared and ready to go – would also been very dangerous.
We all hoped the boat would not sink before Southern Star with a bigger dingy could help.  After around 1,5 hour – they came. We had long discussions among the three boats and all agreed on waiting till the daylight comes to go onboard in Stormvogel. Stormvogel monitored the situation very carefully the hole night. They were very exhausted.
The night was tense – and we all had radiocontact every 2 hours and visual contact all the time. Luckily we could wait for the daylight to go onboard in Stormvogel.  In between Stormvogel had after advise from australian rescuofficer deactivated the epirb , because they at that moment not longer was in a maydaysituation. 
Southern Star crew managed the next morning in a dangerous operation to unloade the dingy and get skipper onboard in dingy – and later skipper in Oda in the same dingy and at last onboard in Stormvogel to help.
Around 0900 to skippers entered Stormvogel and was there working till the containership appeared around 1400.  Oda was securing the Southern Star skipper when he should go onboard in the dingy in case  the dingy capsized and he felt in water. We testet this operation in advance with doing a 360 turn very close to Southern Star to pick up a boey in the water, which should intend to be a man overboard.
Skipper and coskipper in Southern Star took over the communication with australien rescueorganisation and kept them informed all the time . After a while it showed up an idea from Stormvogels friends in Germany, to use sement/concrete to stabilize the senterboard in the bilge in addition to the hardwood already used.
This wish for sement was sent to australian rescueorganisations which again asked the Containership Qweilin to participate in the rescuework, but this time to give shelter to the dingy when we picked up the semt to Stormvogel.   Very close to the drifting containership (185 x 28 m) the dingy and the 3 boats one bye one did their operating sheltered from the ship.   The big dingy from Southern Star and the mothership got some damaged when the dingy was lifted onboard, but no people was hurt in the action.
The skippers on Southern Star and Oda was now the girls onboard – who useually not do manoevers like this – neither do the more experienced skippers in the dingy.  They succeded – and all were very tired and had a very nice and calm night sleeping....  The 3 boats will still sail together to Cairns, the weather is good and ETA is on saturday 28. of June
Per Mandt and Elisabeth Hval in Oda.
Position Oda kl 1700 – vanuatu time     UTC  - 06:00  24 juni 2014
16:12.79s
155:20.2e
SOG 7.0 kt
COG 269 true
wind 20 kt from 121 degrees magn
waves 1 m
561 nm to go to Cairns. ETA Cairns saturday 28th June

søndag 22. juni 2014

3. døgn på havet unnagjort - nå er det rolig

22. juni 2014 kl 1100 – Vanuatu time  - UTC 00:00 – kl 0200 i Oslo
 
15:58.26s
159:49.08e
 
Total distanse: 1250 nm
Utseilt distanse 3. døgn: 320 nm
Gjenstår: 821  nm
Ankomst Cairns lølrdag 28 juni på formiddagen lokal tid.
 
Gjennomsnittsfart etter 3 døgn 5.96 kt.
 
Rolig siste døgn på alle fronter. Seilt bare med forseil siden i går kveld da det ble mye rulling med goosewing-seiling. Deretter gikk hastighet ned, men alt ble roligere.
Deilig pølsemiddag. I Vanuatu solgte de pølsene rå og de var grove og svært smaksrike og sterke. Godt m en kald øl til selv om vi i prinsippet er svært forsiktig med alkohol når vi seiler.
Mye vann over dekk og ned i lasteluker første to døgn – hører det bølger i lastelukene når vi skal sove i akterlugaren – så i dag ble de tømt.
 
Fra kl 0430 motorseilte vi til kl 0900 da vinden nesten ble helt borte – dvs vi gjorde under 4 kt og da startes motor.
Ut på formiddagen kom den 47 fots store alubåtene Stormvogel opp på siden vår for første gang på 3 døgn – de hadde nå heist lettvindsseilet Parasailor og vi hadde ikke lenger noen sjanse med bare genoa oppe.
Er litt late og går det i 4-6 knop er vi fornøyd og gidder ikke bale med mere seil.
 
Motoryachten ser vi nok ikke mere til før Cairns – de ligger 20 nm foran oss.  Bare dårlig vær med høy sjø og 30 kt vind gjør at vi tar dem igjen – da seiler vi 2 kt fortere enn dem slik vi gjorde første døgnet. Vi tror ikke det blir mer dårlig vær – selv om det skal ta seg litt opp på slutten av ruta.
Hadde et par lasteskip på tvers av kursen vår i natt.
Skulle ønske vi hadde SSB ombord – har tenkt på det mange ganger på turen og tilrådningen er helt klar – skaff SSB før du seiler inn i Stillehavet.  Vi kjøpte en SSB –radio – bare mottaker til ca 1000 kr i New Zealand og kan nå følge med på flere av de aktuelle båtnettene i områdene vi seiler. Kan også følge kommunikasjonen med de to båtene vi seiler sammen med – uten selv å delta.  Radioen vi kjøpte var en Tecsun PL-660  - en worldreceiver – som virker godt til sitt bruk, men det er en Icom 801 – 802 man skal ha, men den koster fort 35.000 Nkr med installering.
 
Den må tidlig opp den som skal rekke noe.
kl 0630 starter nettet mellom Stormvogel og Southern Star  (vi får ikke Southern Star lenger på VHF)
kl 0700 starter Southern Cross net med massevis av kjente båter (8191 khz)
Kl 0730 starter Vanuatu net (8230 khz) med kjente båter fra Vanuatuområdeet
 
Etter det begynner skipper å bli sulten – og da er det godt med pølser i kjøleskapet...
Vaktordning siste døgn – Elisabeth kveld og fram til 0100 – Per fra 0100 og til 0630  - må imidlertid innrømme at vi begge sover mye på vaktene – av og til opp til en time om gangen. Stor trygghet i å ha kjente båter rundt oss som melder fra om ting underveis og elektronikk som varsler.   Skulle dog en fiskebåt uten AIS dukke opp – ligger den (og vi) tynt an hvis den er på ruta...  men vi tror ikke så mye på det å tape i Lotto.
 

lørdag 21. juni 2014

2. døgn på havet mot Australia - bedre og bedre dag for dag...

15:59.36s
162:00.35e
 
Total distanse: 1250 nm
Utseilt distanse 2. døgn: 320 nm
Gjenstår: 930 nm
 
kl 1100 lokal tid
kl 0000 UTC
kl 0200 i Oslo
 
i utgangspunktet skal det vel ikke være lett og bevee seg jorda rundt – fra kontinent til kontinent. Vi kan skrive under på at det ikke er bare lett, at det til og med er ganske slitsomt til tider når ingen ting står stille – verken dag eller natt, verken kaffekopp, doskål eller seng. Det fine er at da går det stort sett bare en vei – det blir sikkert bedre – og det ble det en stund det andre døgnet.
 
Vind ligger nå (kl 1100 3. døgn) rundt 22-26 knop og bølgene/svell  rundt 1,5 m, medstrøm gjør at vi nå har seilt i 8.3 knop en stund, så nå begynner det å bli greiere å bevege seg i båten. Full kaffekopp klarer alikevel å spinne rundt og spres i cockpit som dermed trenger en rundvask... alltid noe å finne på i ein seilbåt på skrå.
 
Man får igjen for å være litt lat og trøtt... i natt var det pga vind og bølger mer konfortabelt å seil litt sydover... de andre båtene holdt stort sett kursen, så idag har vi jobbet litt hektisk på morgenkvisten for å nærme oss de andre. Vi liker å være rundt 1-2 nm fra hverandre og i natt ble det opp mot 15 nm avstand. Nå har vi klart å ta igjen de andre, brukte motor og fikk dermed ladet litt i samme slengen..
 
Skippern får seg en veldig tiltrengt sovestund. Forøvrig funker sjøsyketabletter bra som sovemedisin.
 
Middag: Durado (fisk) i green curry med ris – veldig godt..
Fisking:Det blir ikke fisking på noen dager.. må tømme kjøleskap/-svin for fersk- og boksemat samt noe tørrvarer før vi entrer Australia.. Der er det strengt ift. hva man kan ta med av mat inn i landet.
 
 
 

søndag 15. juni 2014

Bilder fra Vanuatu Del 2 av 3

https://www.facebook.com/media/set/ t=a.10152891009997004&type=1&l=28e1e9d77d

lørdag 14. juni 2014

Utenforenselv-opplevelser på Pentecost island

110614 kl 1920 Pentecost Island  Homo Bay
15:57.23s
168:11.45e
Det er ikke helt mulig å beskrive – lydene, luktene, bevegelsen og ikke minst synsinntrykket.
En levende vulkan som spyr ut glødende lava og røyk – midt på natten som en lysende fakkel – bållukt i vannkanten og lukten av stekt fisk – bølgene som freser i den brune (vanligvis helt sorte) lavasanden, svellet som løfter båten rytmisk, men som plutselig slipper den så det er vanskelig å treffe tastaturet, flygemaurene som inntar skjermen – det eneste tilgjengelige lyspunktet hvor de ikke stekes i hjel hvis de nærmer seg.
Vi er på 16 grader syd - Pentecost Island i Vanuatu – øya som er verdenskjent for sine manndomsritualer hvor unge menn kaster seg ut fra opp til 30 m høye trestillaser med bare lianer rundt føttene.
I morgen skal 9 stk igjen risikere livet for at  vi som turister skal oppleve dette som var en kult, men nå i tillegg har blitt småskala storindustri i dette øyriket. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette, men lar meg jo fasinere av risktakingen og kan kjenne meg litt hjemme i disse ungdommene – vi får håpe det ikke er farligere enn strikkhopping på Hellerudsletta der hjemme…
Dette er en litt «utenforenselvopplevelse». Ligger i cockpit med en Pc som endelig funker – og skriver. Det er stupmørkt, men samtidig kan jeg kjenne lukten av bålrøyk og stekt fisk fra land. På stranda og i jungelen rundt ser jeg  minst seks bål som flammer opp. Kanskje kommer fiskelukten fra en av de to franske båtene som ligger her og som har vært i området siden de forlot Europa for 12 år siden – de kommer ikke fra «våre tre båter» - vi tre samseilere har allerede  spist en bedre biff og pølsemiddag om bord i Stormvogel. I løpet av kvelden natten vil vi få besøk av en utriggerkano – vi har bestilt 3 kg hummer – og han vil levere iløpet av natten. Pris kr 63 pr kg…
Litt bevegelse i båten  gjør det vanskelig å skrive – og flygemaur gjør at Elisabeth har skalket alle luker og holder seg under dekk.
Det som gjør dette til en utenforenselvopplvelse er ikke bare følelsen av  varme tropenetter – bølger som freser på stranda, palmer som vaier og lysende bål fra landsbyen innenfor. I det jeg løfter blikket ser jeg de 12 nm over til Ambryn hvor vi kastet loss i dag tidlig – og følger jeg fjellene ser jeg et rødoransj sky stige opp mot himmelen – det er lyset fra den levende vulkanen som hele tiden lyser opp himmelen i sør. Det er trolskt og nesten uvirkelig. I går kveld var vi i en liten fjellandsby  med 170 innbyggere. 15 stk danset romdance for oss i en liten time – på mange måter uforståelig, men magisk og imponerende på samme tid. Påkledningen var tradisjonell og minimal – stort sett bare et belte og et penisfutteral. Per fikk kjøpt beltet og fikk et bananblad med på kjøpet….
De landsbyene vi har besøkt på Vanuatu har vært temmelig basic – dvs stråhytter m jordgolv etc. Det er utrolig frodig i regnskogen og hver familie har sin egen hage hvor de dyrker grønnsaker og frukt. I tillegg fisker de ut fra sine små utriggerkanoer og i de fleste landsbyer har vi registrert minst en glassfiberbåt «made in Vanuatu» med påhenger (noen er gaver fra EU). Bensin har de imidlertid sjelden og i går bidro vi sammen med Northern star med 9 liter.
På vår utflukt i Ranon på øya Ambryn traff vi noen innfødte med hvert sitt levende villsvin bundet etter føttene på to bambusstokker. Vi så for oss et lekkert svinemåltid etter mye ris og fisk og hos den stedelige bungaloweier Freddy  som vi visste ventet 13 gjester denne dagen, bestilte vi middag kl 1900 og  lurte på om han kunne servere gris. No problem – og avtalen var inngått – 800 vatu pr person er ca 50 kr for oss – og da skulle vi få grønnsaker laplap og ris som  tilbehør. Vi så for oss svin pakket inn i bananblader og kokt i jordovn… det ble ikke slik, og for å gjøre en lang historie kortere ….så var vi alle enige om at den beste maten lager vi selv… dog er det en opplevelse å spise på kjøkkenet med hele familien på fem – og som dessert fikk vi  kjøpt noen flotte utskjærte steinfigurer.
Kikker opp fra PC mot Ambryn i syd. Det ser i natten ut som om to store skogbranner raser på øya – det lyser kraftig fra to kratere så vidt  jeg kan bedømme. Har nok lest rutebeskrivelsen litt dårlig, trodde det bare var en levende vulkan på Ambryn, men det MÅ være to (må sjekke nærmere i morgen)
Idet vi ankret opp, roper Elisabeth «stor hai på babord side» - jeg løper opp og ser bare ringene i vannet 10 m fra båten. Samtidig hører jeg på radioen: «Oda, ser dere Manta'en rett ved siden av dere?»  Kort etter hører vi fra Southern Star som er i ferd med å ankre 80 m bortenfor oss at de har besøk av en stor Dungeons – sjøku. Vi vet at de er her – at de holdt til på Epi Island hvor vi ankret, men aldri så dem – det hadde vært topp å treffe dem her.
Dessverre sier guideboken om denne ankringen at det er farlig hai her og at de innfødte aldri bader. Vi, dvs særlig kaptein, er ikke så veldig redd for hai etter å ha dykket med de mange ganger, men hvis de innfødte ikke bader – så bør nok ikke vi heller. På den annen side har vi hørt at hai aldri angriper nedenfra, men at den viser seg på overflaten før den går til angrep.  (Da har man jo tross alt litt tid, hvis man kan løpe på vannet som Donald)
Det var veldig varmt – veldig klart i vannet – og vi måtte vite om ankeret satt ok. Per ba om dykkermaske og at Elisabeth kom på dekk for å følge litt med. Vi hadde 50m kjetting ute og det var pålandsvind. Per svømte det han var kar for utover (uten svømmeføtter) for å komme fram til ankeret som lå på 12 meter.  Elisabeth hadde nok noen andre bilder i hodet enn Per – så hun jobbet febrilsk med å heise ned jolla som hang langs skutesida i tilfelle makkeren trengte hjelp…  No shark seen  - og senere kunne minst to uavhengige innfødte bekrefte at hai ikke var noe problem her. Det var for øvrig en av disse som hadde en sønn på 10 år som drev med «landdiving» (hoppe fra 30 m tårn med lianer rundt føttene) så muligens hans risikovurderinger avviker noe fra normalen.

mandag 9. juni 2014

Trygt ankret på Epi Island - Lamen Bay

Kom fram etter en lang seildag et par timer før det ble mørkt.
Krystallklart vann. Store havskilpadder i bukta og en stor flokk med
delfiner som fulgte oss det siste stykket fram. her skal det visstnok
også være Dungeons – sjøkuer – som gresser sammen med havskilpaddene.
Skal bli spennende om vi møter noen av disse sjeldne dyra. Fortsatt
sammen med Stormvogel og Southern Star. Stormvogel fikk problemer med å
starte motor underveis – periodisk feil – så imorgen har vi program.
Robert i Southern Star er imidlertid mekaniker – så dette ordner seg
helt sikkert.

Blir ikke noe landsbybesøk i kveld, deilig å slappe av på den noe rolly
ankerplassen. I Esoma Bay på Efate – var det havblikk hele tida. I går
besøkte vi med jolla både en dyr resort og var gjester ombord i en
superyacht som var 30 år gammel – 70 m lang. De innfødte i landsbyen
hadde som oppgave å passe på den. Den hadde ligget på samme stedet de
siste 6 år og var til salgs, men antakeelig verdt ingen ting. Peter som
er forretningsmann på sin hals vurderte by en dollar for båten til den
hollandske eieren.
I går kveld bestilte vi store krabber av en lokal fisker/fridykker – de
skulle leve4res iløpet av natten – da vi skulle gå kl 0600, men de
dukket aldri opp.


Skal legge ut noen bilder seinere – har vært en utrolig flott båt, men
utrolig trist å registrere forfallet på 6 år. Slike båter trenger mye
penger og vedlikehold – glad det ikke er vår!

16:35.7553S
168:09.7190E

Morgendrama på ankringsplassen

16:35.9920s
168:06.0498e

Takket være en gryvåken kaptein i Oda ble det registrert at en av de fem
båtene på ankringsplassen var borte kl 0530 i dag morges. Det var en
fransk Oceanis 40 med to gutter og ei jente ombord. Vi snakket med dem
kvelden før og visste at de bare hadde 40m ankerkjetting og at de ankret
et sted vi ikke syntes var så lurt (hadde selv måttet flytte oss derfra
– og fortalte det)
I mørket så jeg topplanterna langt ute – slo på radar for å sjekke om de
var på vei mot revet og øya på utsiden, men de gikk klar. På radioen
svarte de overhode ikke. Lenger ut var en grunne på 3,7 m hvor det brøt
sterkt og vi bestemte oss for å lette anker og seile etter dem. Når vi
til slutt tok dem igjen – de driftet med 2-3 knop i den sterke vinden
kjørte vi opp på siden og blåste i tåkehornet..... (Må innrømme at vi
blåste mange ganger og ga på litt ekstra for å vekke opp "sløvingene":-)
Etter en stund kom 3 franskmenn på dekk – totalt forvirret over å ha oss
3 m fra seg og nesten ikke land i sikte. Vi ba dem sette på radio og
presenterte oss som den THE NORWEGIAN WAKEUP-SERVICE. Da de spurte hvor
de var – svarte vi: CLOSE TO MALAKULA (som i realiteten lå 20 mil unna)
Med andre ord litt action i morgentimene – noe som gav anledning til
frokost to ganger.
Den franske båten så vi ikke noe mere til – de takket forsiktig for
hjelpen på VHF og fortalte at de seilte videre til neste øy.... det ble
kanskje litt flaut å vende tilbake til ankerplassen de kom fra....

Hvis dere studerer posiajonen på googlekartet – så ser dere at de hadde
driftet 3.6 mil før vi tok dem igjen.
I morgen tidlig drar vi videre til nordsiden av Ambryn (Ranon) hvor vi
neste dag skal overvære Romdance mm.

Fikk en kjedelig melding igår fra Sail2Indonesia om at de som skulle
være med på rallyet måtte være i Cairns allerede 1 juli og ikke 5. som
tidligere gitt beskjed om. Fordi vi skal seile sammen med 2 andre båter,
men ikke selv delta i rallyet – gjør dette oppholdet i fantastiske
Vanuatu ennå kortere enn tenkt.....

Akkurat NÅ banket det i skutesida – en katamaran som nettopp hadde
ankommet havna med 3 hollendere ombord hadde fått en sailfish og kom med
blodferske boffer til oss – nå blir det enten Sushi eller stekt fisk.
Men først skal alle båtene i bukta (6) møtes i jollene i solnedgangen
for å en sundowner... Litt slitsomt liv, men vi holder ut.

tirsdag 3. juni 2014

We are moving north

Start sailing again today after 9 days on this  Efate Island. First we go to Havannah harbour? .- then to Epy Island - Ambryn island - Pentecost Island with landdiving next saturday and so Espiritu Santo.
Will leave Vanuatu for Australia and Cairns (10 days) around 23. of June.
All well onboard. Will start update this site with mpositions when we start the next long run. Now it is only daysailing...

mandag 26. mai 2014

Vel framme i Port Vila - hovedstaden i Vanuatu.

17:44.7211s
168:18.6871e
 
Endelig en seilas vi kan skrive hjem om – supert føre mellom 6 og 7 knops fart nesten hele veien og mindre enn 1,5m bølger. Silkeføre.
Tidligere seilaser fra New Zealand har ikke vært mye å skrive hjem om – og ikke for folk med dårlige nerver. Mange båter vi har truffet har opplevd turen til tropene fra NZ dette året som i overkant det verste de har hatt. Vi glemmer fort og har ikke hatt noen skader som følge av tøffe forhold – så vi bare nyter endelig å komme tilbake til tropene – selv om vi nok har glemt at sola var så sterk og at det ble så varmt....
 
Oppholdet i Port Resolution på Tanna med den levende vulkanen Mt Azur var bare fantastisk. Snart får vi nok nett igjen og da vil vi legge ut bilder og film fra besøket på kraterkanten. Vi hadde glødene lava 100m over hodene våre på det verste, men alt landet nydelig tilbake i "kjelen" der det kokte og intet blåste forbi oss, som vi var advart mot. Vi hadde styrke 1 – 2 på en skala til 4. Ved styrke 4 evakuerer de øya – ved styrke 3 kan man gå til en parkeringsplass et stykke unna. Vi var framme ved selve krateret og fikk noen fantastiske bilder og video.  At Per dagen etter kantret i jolla og ødela fotoapperat nr 2 – er en annen ting, men bildene ble reddet. Nå satser vi på nytt kamera i Port Vila.
Vi var også på et lengre besøk i en av landsbyene på Tanna. Det var en skikkelig overgang fra NZ. Her hadde de ingen ting. Alt dreide seg om naturalhusholdning, hytter av palmeblader og bambus, kanoer av utholede trestammer – alt slik det var i store deler av Stillehavet for 100 år siden. Vi føler oss virkelig priviligerte som kan oppleve dette og nærer en dyp respekt for de som fortsatt lever slik.  Vedig spent på hva øya Efate og Port Vila kan by på – det er tross alt det samme landet, men kontrastene er meget store avhengig av hvor du beveger deg.
 
Til slutt en stor gratulasjonsklem til Ingrid på konfirmasjonsdagen!!!  (Skal sikkert hilse fra Birk)
 
 
 

torsdag 22. mai 2014

Rufsete tur til Tanna

Vi er på Tanna – dette er skikkelig outback...
19:31.5107s
169:29.7916e
 
Startet kl 0630 for å rekke fram før det ble mørkt – overfarten gikk svinfort – vi ankret opp kl 1500 lokal tid.
Når noe går fort – betyr det stort sett rufsete vær... bortsett fra sola – så var det akkurat det det var – rufsete...
 
Konstant 25 knop pluss og svell på 4 meter... Begynner bli vant til det nå, men det er likevel en utfordring hele tida. I dag kom det riktignok rett bakfra – så det gjør det litt lettere enn når det er rett fra siden.
Deilig når vi svingte inn på ankringsplassen i le av en odde. I kikkerten ser vi en familie på en paradisstrand – unger løper nakne omkring – de voksne sitter ved bålet – og slik var det til langt på natt.
I dag startet vi sammen med Stormvogel og en halv time etter Sapphire og Egrit.  Southern Star hadde dratt dgen før, men til vestsida av øya for å hente deler til en watermaker.. De kom sist i mål da de måtte krysse mot bølgene og var alle relativt grønne i ansiktet når de kom fram...
Meget rask seilas – meget godt å ankre opp... spennende dager foran oss.

lørdag 17. mai 2014

Endelig framme etter 8 døgn i sjøen

Som alltid – helt herlig å kaste anker etter en lang etappe i sjøen. Denne gang var det ekstra godt fordi etappen var lang og relativt krevende med vind stort sett på 35 kt + og bølger på 3m +
Å kaste anker var heller ikke det enkleste – da 80 m ankerkjetting var lastet under dørken i cabinen. Vi fikk hjelp av John i Southern Star til å frakte kjetting opp i ankerbrønn i vindværet før vi kunne sette ankeret på 12 m dyp i kritthvit sand.
 
Vi både føler på temperaturen og ser på palmestrendene på innsiden av oss at vi nå er tilbake i Pacific og tropene etter 6 mnd i sivilisasjonen. Politi og tollvesen har ikke mer bensin – så de fikk ikke kommet ut for å kontrollere båt og mennesker – vi får dra inn og lete dem opp i morgen.
Southern Star hentet nykommere til grillbord etter at vi hadde ankret opp og fjernet 8 døgns skjegg og svette. 
17 mai-feiringen tar vi i morgen – vi har en flaske real champagne som vi har fått av Connie og Jon Terje – imorgen skal den få ben å gå på... Bedre anledning enn dette – finnes ikke.
 
Skal bli godt med en hel natts søvn nå – det begynner bli en stund siden sist. Det ligger 4 båter til her – de har vært her en ukes tid for å vente på en klar kveld til å besøke den høyst levende vulkanen på naboøya Tanna. Tirsdag ser det visst bra ut- så kanskje må vi flytte på oss allerede da – selv om vi helst hadde tatt det med ro noen flere dager. Vulkanbesøket er imidlertid "et must" når man er her – og vi vil ikke unnvære det.  Soving er for gamlinger..  (Takk for Horten-hilsning)
 
 

Position ODA 17.05.2014 13:30 local time - all well onboard - sign out

Thank you very much for watching our trip from Opua to Vanuatu.
We are now at Anatom together with Stormvogel and Southern Star and and will sign out from the daily reporting of position til the next long leg Vanuatu – Cairns.
 
Best regards
Elisabeth and Per i Oda
 

20:14.28S
169:46.58E
COG Speed for anchort
Wind 23 kt – 089 degrees magn
Waves zero at anchorage

This is an update for the New Zealand Coastguard, The Island Cruising
association and for our blog.

fredag 16. mai 2014

Position ODA 16.05.2014 15:00 NZ local time - all well onboard


22:15.0S
170:27.6E
COG 335
Speed 6.1 kt
Wind 30-35 kt – 97 degrees magn
Waves 2-4m

No main up – only small foresails

ETA: Anatom saturday 17th of May at noon.

See us in the map
http://blog.mailasail.com/sy-oda

This is an update for the New Zealand Coastguard, The Island Cruising
association and for our blog.

onsdag 14. mai 2014

Position ODA 14.05.2014 15:15 local time - all well onboard

26:25.13s
172:02.75e
COG 342
Speed 5.1 kt
Wind 18kt – 129 degrees magn
Waves 1 m svell

Only stormjib in use, but still we sails too fast....
"The noble art of very slow sailing" is near to end at 25 degrees south.
Tomorrow at noon we speed up and if Stormvogel is lucky, they maybe will see
our aft lantern in the dark.
ETA: Anatom saturday 17th of May at noon. All crew will sing the norwegian
nasjonal hymn dressed in norwegian bunad on deck when sailing into the
harbour.


See us in the map http://blog.mailasail.com/sy-oda

Elisabeth Hval – Per Mandt
Norway

Satphone +881631570543 (send SMS on messaging.iridium.com)
VHF LK7969
mmsi 257840040

This is an update for the New Zealand Coastguard, The Island Cruising
association and for our blog.

tirsdag 13. mai 2014

Position ODA 13.05.2014 14:30 local time - all well

27:49.17S
172:30.06E


COG 349
Speed 5.1 kt
Wind 11kt – 134 degrees
Waves 1 m svell
All sails we have found onboard - do you have a spinnaker for sale???

We have decided to go direct to Vanuatu – no more waiting for bad weather.
After that decission we have decided to wait for the weather have passed at
the bottom of the "badweathercorridor" 25% south :-) (Mail from Bob
MacDawitt who knows we want sailing in good weather.)
So is sailing - ups and downs - but really good to sail slow i small wind
too :-)
1 day behind us is Egret - they will maybe reach us at 25S - bringing some
cold sundowners we hope.


See us in the map http://blog.mailasail.com/sy-oda

Elisabeth Hval – Per Mandt
Norway

Satphone +881631570543 (send SMS on messaging.iridium.com)
VHF LK7969
mmsi 257840040

This is an update for the New Zealand Coastguard, The Island Cruising
association and for our blog.

Position ODA 12.05.2014 13:00 local time - all well

29:02.49S
172:55.18E
 
COG 326
Speed 2.8 kt
Wind 12kt – 131degrees
Waves 1 m svell
 
We slow down as much as possible (only little forsail.) to let the oncoming front from southeast pass us before we reach 23 degrees south.
The third boat in the company – a 47 motoryacht Southern Star, has left us to reach Anatom before the heavy weather reach them. We have to go through it or let it pass us upfront.
May be we will heave to tomorrow to let it pass – may be we will go into it.
Now we are relaxing with music and good books and food in good weather.
 
Elisabeth Hval – Per Mandt
Norway
 
Satphone +881631570543
VHF LK7969
mmsi  257840040
 
This is an update for the New Zealand Coastguard and the Island Cruising association and for our blog.

mandag 12. mai 2014

Position ODA 12.05.2014 13:00 local time - all well

29:02.49S
172:55.18E
 
COG 326
Speed 2.8 kt
Wind 12kt – 131degrees
Waves 1 m svell
 
We slow down as much as possible (only little forsail.) to let the oncoming front from southeast pass us before we reach 23 degrees south.
The third boat in the company – a 47 motoryacht Southern Star, has left us to reach Anatom before the heavy weather reach them. We have to go through it or let it pass us upfront.
May be we will heave to tomorrow to let it pass – may be we will go into it.
Now we are relaxing with music and good books and food in good weather.
 
Elisabeth Hval – Per Mandt
Norway
 
Satphone +881631570543
VHF LK7969
mmsi  257840040
 
This is an update for the New Zealand Coastguard and the Island Cruising association and for our blog.

lørdag 10. mai 2014

Position ODA 10.05.2014 12:00 local time - everything ok, but not much sleep last 23 hours.

33:10.17S
173:41.4E
 
COG 351
Speed 6.1 kt
Wind 33kt – 205degrees
3 reef small genoa
 
ETA Anatom  16 mai kl 1500
BUMPY LAST 23 HOURS – SQUALL UP TO 39.8 KT
Waves 2-3 m from port
Boat crew a little seasick
Close to Stormvogel and Northern Star – all well.
 
 
Elisabeth Hval – Per Mandt
Norway
 
Satphone +881631570543
VHF LK7969
mmsi  257840040
 
 

lørdag 3. mai 2014

En helt vanlig arbeidsdag



fredag 7. mars 2014

Stadig lenger sydover

Ferge til Stewart Island (47gr syd) og tosengsrom på Backpackers er nå ordnet. Vi tar den svindyre fergen mandag. Har i dag spist oss mette på østers i Bluff - et svært spesielt sted med dårlig vedlikeholdte hus side ved side med det stikk motsatte. Værforholdene her nede på sydspissen er sikkert ikke de optimale for trehus. Forøvrig virker det som om NZ folk flest synes de fra Stewart Island er vel "laidback", men det passer jo oss som har levd Stillehavsstilen en god stund allerede. Ellers er det merkelig å se store bølinger med hjortedyr inngjerdet akkurat som sauer og kuer hjemme.
Vi har reist etter været - drittvær i vest er godvær i øst osv. Fikk akkurat en bekymringsmelding fra havnekontoret (svensk/australske Sharon som lurte på om vi fikk stormen i Christchurch. Da var vi høyt til fjells og merket ikke noe til uværet. Derimot så har vi nok merket et par jordskjelv, men herber det ca 1500 pr år - så det tenker vi ikke noe særlig på.

lørdag 22. februar 2014

Vi drar til Sør-øya i New Zealand - borte 2-3 uker

Da blir det "kanskje stille" fra oss en stund - er nå nesten ferdig pakket til å dra sydover for å utforske South Island i NZ med bil. Blir borte 2-3 uker?? før vi er tilbake for å forberede båt og mannskap på lange seilinger fra slutten av april og langt inn i 2015. Ruta er nesten klar Vanuatu - Australia m Cairns og Darwin - CocosKeeling - en eller annen vei over det Indiske hav til Sør Afrika - St Helena - Acension Island - Brasil eller direkte til Trinidad - Caribien og så en eller annen vei hjem derfra... Så langt vi vet er det ca 50 andre båter som planlegger krysse over til Sør Afrika i år, så vi blir ikke alene selv om vi neppe vil se noen båter før vi kommer i havn.  Alt vel!

mandag 27. januar 2014

We will sail one more year - until summer 2015.

Så er beslutningen tatt - vi seiler et år til - dvs vi kommer hjem sommeren 2015. En stor takk til dere alle (svært mange) som har tatt i mot oss i løpet av 52 superhyggelige dager hjemme på Ringerike. Hvor ferden går videre vet vi ikke riktig ennå, men det blir nord- vestover 31. januar lander vi i Auckland NZ.
Vi teller ikke avskjedsstårer, men dager til vi møtes igjen!